Første sesong av tv-serien «True Detective» var uten tvil årets tv-begivenhet på seriefronten i fjor. Fantastisk spill av Matthew McConaughey og Woody Harrelson i hovedrollene, i stemningsmalende, uhyggelig krim fra sumpområdene i Louisiana.
Andre sesong er som den første skrevet av Nic Pizzolatto, men denne gang er det helt andre personer, i helt annen historie, i og rundt Los Angeles. Mens første sesong var gotisk sørstatskrim, er andre sesong moderne film noir, med nikk til Raymond Chandler og James Ellroys bøker om grådighet, korrupsjon og grumsete overgang mellom myndigheter og kriminelle i California.
Første sesong lyktes med alt, med et visst unntak for siste episode. Stil, musikk, spill og miljøskildring matchet skremmende godt. Tittelmelodien gjorde Handsome Familys smått obskure «Far from Any Road» til en stor hit. Ved første møte låter årets kjenningsmelodi som en middels nummer to, men ved fjerde møte sitter Leonard Cohens «Nevermind» fra hans album fra i fjor svært godt.
Mange har vært skeptisk til Colin Farrell og Vince Vaughn i hovedrollene. Farrell fungerer overraskende bra som tvilsom, forfylla politimann med trøbbel på alle kanter. Han står i gjeld til en tvilsom forretningsmann og eiendomsutvikler(Vince Vaughn), siden politimannens daværende kone ble voldtatt. Ni måneder senere fødte hun deres eneste barn.
Forrige sesong fikk kritikk for kvinnerollene. Rachel McAdams er en styrke for denne sesongen som politietterforsker i en underlig trio med Farrell og Taylor Kitsch som ufrivillige partnere. Om Farrell imponerer, klarer ikke Vince Vaughn helt å gjenskape wow-faktoren fra forrige sesong i typer og spill.
Mens første sesong nøt godt av samlet visuelt uttrykk av en av USAs dyktigste filmregissører under 40, Cary Fukunaga, har henholdsvis Justin Lin(«Fast & Furious») og danske Janus Metz Pedersen(«Armadillo») regissert de tre første episodene av andre sesong. Det bidrar nok til at andre sesong fortoner seg som habil tv-krim som vokser, mer enn banebrytende tv-drama.
Denne anmeldelsen er basert på de tre første episodene. Det er flere baller i lufta, flere bakgrunnshistorier og større persongalleri. Det gjør at serien forhåpentligvis har mer å gå på, slik at andre sesong blir noe mer enn severdig antiklimaks om makt, korrupsjon og drap i California.
Første kvarter av første episode er overtydelig, andrerangs tv-krim. Slutten på andre episode og starten på tredje er besnærende mix av David Lynch og moderne film noir, som gir en viss tro på fortsettelsen. At Vince Vaughn etter hvert viser seg som et bra valg i sentral rolle, er jeg mer tvilende til.
