Mang en jentegjeng vil nok begeistres av "Magic Mike XXL", som er enda en stripperfilm der objektene er veldreide menn og damene skal sjarmeres ned i knestående med ymse midler.

Det mest bemerkelsesverdige med oppfølgeren til "Magic Mike" fra 2012 er hvordan det stadig lirkes inn forsøksvise New Age-refleksjoner, om både stripping og tilværelsen som sådan, for å gjøre all mykpornoen spiselig for et bredere publikum. Dette fører til en ganske selsom miks, og filmen blir uansett ikke mer sofistikert enn et gjennomsnittlig utdrikningslag, selv med tilløp til en viss selvironi. I "Magic Mike XXL" er det perfeksjonerte mannekropper det definitivt handler om, i tillegg til hylende kvinnfolk på sidelinjen, åling oppetter inventaret og overdoser med tørrjokking til pumpende beats, utført fra alle tenkelige vinkler. Og det kan jo forsåvidt fungere til sitt bruk.

Channing Tatum holder koken som den magiske Mike, og kroppskontrollen er det fortsatt lite å si på. Mike overtales til å gjenforenes med sine gamle scenekolleger for et siste show, og dermed er det duket for nye kreative måter å kle av seg på. Capsen plasseres bak fram, og så er det tut og kjør med kara på tur, mot den store strippesamlingen i Myrtle Beach.

Strandmeditasjon, dragflørting, kompisknuffing og en teskje bromance er også ingredienser i filmen. Noen langdryge pratesekvenser er dørgende kjedelige, og fremdriften halter en god del. For strippegutta handler det selvsagt mest om å synes på den rette måten, for ikke å snakke om overskridelse av den forslitte brannmann-rollen. Filmen prøver hardt å fremstille stripping som det reneste selvrealiseringsprosjekt. "-Jeg vil bare være autentisk", sier en av dem på et tidspunkt, og det er nesten så en får medlidenhet med den veldresserte gjengen iført tanga med pengesedler. Innimellom all klåing og simulering av både det ene og det andre, avslører også Andie MacDowell hittil ukjente, indre kvaliteter.

Det gamle jungelordet er likevel gyldig fortsatt: Har du sett én sixpack, har du sett alle.