1. Musikken

En kan alltids diskutere booking. Kanskje var Roskilde enda skarpere før. Men fortsatt kan ingen matche Roskilde verken på de største navnene, de fremadstormende uetablerte bandene, eller på bredden av musikalske sjangre.

Men: Det fører til harde valg, som av og til fortoner seg meningsløse. Hvorfor programmere Father John Misty nøyaktig samtidig som Ryan Adams, to artister med tilnærmet hundre prosent identisk publikum.

2. Atmosfæren

Medregnet frivillige, media osv. er rundt 130.000 folk samlet i en uke. Ikke en slåsskamp, knapt et surt fjes. Roskilde-festivalen har en unik atmosfære som gjenskapes år etter år.

Men: Det skal ikke underslås at urinstanken blir påtagelig etter mange tørre soldager.

3. Folkene

Her er det ikke så nøye om du er 16 eller 60 år, om du er hiphoper eller metallhode, indierocker eller reggaemystiker. Det er ingen avanserte sosiale koder som må knekkes. Kom som du er, det gjør alle andre.

Men: Klassestrukturen i samfunnet utenfor er synlig. Vi kaster tømte glass og bokser rett på bakken, mens romfolk og grønlendere plukker dem opp i store svartsekker og leverer dem til afrikanerne som driver pantebodene.

4. Maten

Roskilde har alltid vært god på mat, og blir stadig bedre. Utvalget er stort, variert og ingen får servere noe som ikke er laget fra grunnen av, på området. Økologiske råvarer, sunne retter – men også pizza og burger. Mat fra alle verdenshjørner, men også danske klassikere av flæske- og ribbenssteg. Det er moro å være sulten på Roskilde-festivalen.

Men: Om det er vanlig lengde på køen foran den mest populære thairestauranten, vet du at ventetiden er minst tre kvarter. Om det ikke er kø, skjønner du at restauranten er stengt.

5. Prisene

Du får et mettende måltid for en 50-lapp. Du får en lokalt brygget stor fatøl for 40 kroner. Om det er for dyrt, får du kjøpt et helt brett boksøl for en drøy hundrelapp på campingen. Om det er for dyrt, kjøper du en kasse av den billigste ølen hos nærmeste købmand.

Men: Veldig billig øl kan fort bli til veldig mye øl. Vi kan trøste oss med at det er flere overstadige svensker enn overstadige trøndere.

6. Profesjonaliteten

En mer velsmurt festival skal du lete lenge etter. Alt rutinerte er drillet, og du føler at du blir tatt vare på. Nordens største festival er kanskje også den mest effektive og tryggeste.

Men: Årets markering av tragedien som førte til tap av flere unge liv for 15 år siden, viser at dette er skjørt. Sikkerheten er et ansvar som påligger både arrangøren og alle festivaldeltagerne.

7. Idealismen

Ingen enkeltpersoner eller multinasjonale selskaper får andel i overskuddet. Det går til idealistiske formål, først og fremst i lokalsamfunnet Roskilde. Roskilde-festivalen er en bærebjelke i lokalt foreningsliv, og en viktig aktør i solidaritets- og miljøarbeid. Årets mest originale gründer-idé er den lokale bonden som skal «omgjøre» festivalurin til øl.

Men: Uavhengige aktører som Roskilde-festivalen er presset i et stadig mer kommersielt marked dominert av store selskaper. Noen faller fra hvert eneste år.

8. Kommunikasjonen

Mobiltelefon er ikke alltid nok om du skal finne kompisgjengen i et hav av mennesker. Det kan være 100 000 på de største konsertene på Orange scene. De mange høye vimplene i folkehavet er ikke bare der for å fungere som stemningsskapere. Du finner igjen kompisene etter å kjøpt øl eller vært på do. Du ser vimpelen.

Men: Må det alltid være et men?

9. Været

Ikke en regndråpe under selve festivalen, knapt en sky på himmelen. Bare en behagelig bris.

Men: Det er ikke nødvendigvis sånn hvert år.

10: Betalingsløsningene

Du betaler kontant eller med kort, og det foregår effektivt. Ingen fancy egne betalingssystemer som skaper profitt hos kortselskapet og tapt tid og tapte penger for festivalgjestene. Og blir det egentlig noe enklere for arrangøren?

Men: Det ble prøvd et slikt system på Roskilde-festivalen et år. De kan finne på det igjen.