Paul McCartney holder sin første konsert i Norge på 11 år på Telenor Arena i kveld. Spiller han opp mot nivået han og det mektige bandet holdt på Roskilde-festivalen sist lørdag kveld, vil det bli et minne for livet for dem som har sikret seg billett.

Les anmeldelsen av konserten på Roskilde-festivalen her.

Han er 11 år eldre, men mye mer vital enn forrige gang han var i Norge, og han spiller en rekke låter fra tiden med The Beatles som aldri tidligere er fremført live. Han spiller bare Beatles-låter han selv var hovedkomponist for (bortsett fra «Something»), og han prioriterer de mer komplekse låtene fra slutten av 60-tallet fremfor de som var en del av repertoaret mens The Beatles fortsatt var et turnerende band.

Kun to til tre låter på kveldens sett vil være utgitt før 1965. Settlisten som er presenteres under her er den sannsynlige for kveldens konsert, og er basert på det han spilte sist lørdag. Det er lagt inn alternativer der repertoaret har variert tidligere i turneen.

1. Magical Mystery Tour (1967)

Macca byr inn på fest med fiolinbassen på plass, og tittellåten fra The Beatles kanskje ikke vellykkede tv-komidrama. Men låten er jo morsom nok, også som en passende programerklæring for kveld. Velkommen til Paul McCartneys magiske, mystiske verden, hitkatalogen ingen kan matche.

(Alternativ: På deler av turneen har McCartney åpnet med Beatles-klassikeren «Eight Days A Week» (1964), ingen festbrems det heller.)

2. Save Us (2013)

Dette er åpningslåten på McCartneys siste studioalbum «New», et av hans fineste album de siste 30 år, tydelig at han ønsker å vise tidlig i konserten at han fortsatt har noe å komme med, i sitt 74. år.

3. Got To Get You into My Life (1966)

Men publikum responderer nok enda mer hjertelig til denne – en av de mest populære låtene på kanskje pophistoriens beste album («Revolver»). Låtens soulpreg understrekes av blåserne, men det er ikke sikkert alle i publikum får med seg låtens budskap. «You» er ingen person, men marihuana, som Bob Dylan introdusert bandet for året før. Det skulle ikke bli den siste cannabis-inspirerte låten fra McCartney.

4. Good Day Sunshine (1966)

Mere Revolver, flere blåsere, mere solskinn. Det hevdes det amerikanske bandet Lovin' Spoonful, som hadde tidenes sommersingle samme år med «Summer In The City», var hovedinspirasjonen da McCartney skrev denne den rekordvarme sommeren 1966.

(Alternativ: «One After 909» (1970) – rocknroll-låten fra «Let It Be» ble skrevet minst ti år tidligere og regnes som en av de første låtene Lennon / McCartney skrev sammen. Han har også spilt Wings-låtene «Listen To What The Man Said» og «Jet», samt The Beatles' «All My Loving» som fjerde låt.)

5. Temporary Secretary (1980)

Dette kommer til å skille publikum. Låten fra «McCartney 2» er ikledd en kompromissløs elektronikadrakt, som slett ikke alle mener kler mannen. Men gi den en sjanse!

6. Let Me Roll It (1973)

kveldens første Wings-låt, og den første av tre fra det klassiske albumet «Band On The Run». McCartney spiller elektrisk gitar, og viser at han vet hva han holder på med. Noen vil kanskje si han overdriver når han avslutter låten med en hyllest til Jimi Hendrix som inkluderer en parafrase over soloen fra «Foxy Lady». Men McCartney viser både her og i andre deler av repertoaret på turneen at han er en bedre gitarist enn mange av oss har ant.

7. Paperback Writer (1966)

Den første singlen The Beatles ga ut som ikke handlet om kjærlighet. Den intelligente tulleteksten utgjør det som sikkert blir kveldens første allsang av format.

8. My Valentine (2012)

Paul setter seg ved pianoet før han introduserer sangen han skrev til nåværende kone Nancy. Fin låt.

9. Nineteen Hundred and Eighty-Five (1973)

Stemningen skrus mange hakk opp med denne festpoplåten fra «Band On The Run». Var det første virkelige høydepunktet på Roskilde-konserten.

10. The Long and Winding Road (1970)

Paul er fortsatt ved pianoet og skrur stemningen ned igjen med det som ble The Beatles siste single og fortsatt er en av tidenes mest innstendige pianoballader. Bakgrunnen er dyster, det er en sang skrevet om fire personer som hadde vært en tett og særdeles kreativ enhet, men som nå slet med samarbeidet.

11. Maybe I'm Amazed (1970)

Den beste låten fra Pauls første soloalbum, og fra hele hans solokarriere, ble skrevet til hans første kone Linda. Han fremfører den alene ved flygelet, som en myk, glødende og slående kontrast til det resignerte preget over den forrige låten.

12 I've Just Seen a Face (1965)

Det nærmeste The Beatles kom bluegrass, og kveldens første låt fra «Help». Denne vil løfte stemningen.

13. We Can Work It Out (1965)

Dette var låten den evige optimist Paul skrev etter en krangel med daværende kjæreste Jane Asher. Det gikk ikke så bra med forholdet, men låten holder seg så til de grader. I Roskilde kom allsangen som et kollektivt gledeshyl. Så vær forberedt, dette kan bli emosjonelt.

14. Another Day (1971)

Pauls første solosingle ble en stor hit da, og er fin fortsatt. Det er en novellistisk tekst om en ensom kvinne, i slekt med «Eleanore Rigby».

15. Hope for the Future (2014)

Konsertens ferskeste låt ble skrevet for et videospill, og høres litt sånn ut, som en fjern slektning av «Live And Let Die». Fin låt, men noen vil nok legge konsertens første tissepause omtrent her.

16. And I Love Her (1964)

Scenen justeres, og Paul blir stående alene på et opphøyet podium for en akustisk aleneavdeling for kveldens muligens nest eldste låt – en av de få som er spilt live med The Beatles. Fra «A Hard Day's Night»

17. Blackbird (1968)

Låten som ble skrevet til støtte for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen har absolutt ikke mistet sin relevans med årene. McCartney vil ikke synge denne helt alene.

18. Here Today (1982)

Gjør klar til kveldens kanskje mest rørende øyeblikk. Sangen Paul skrev etter sin venn John Lennons død, ble utgitt på «Tug Of War»-albumet. Paul vil introdusere den med å fortelle om alle de hyggelige tingene en har lyst til å si til folk en bryr seg om, så tenker en kanskje at en heller venter til neste gang. Men så blir det kanskje ikke noen neste gang.

19. New (2013)

Avgjort behov for å løfte på stemningen, med den friske tittellåten fra McCartneys siste album. Videoveggen bak scenen er ikke i veldig aktiv bruk i løpet av kvelden, men det er flotte sekvenser både før og under konserten. Ikke minst her, med situasjons- og miljøbilder fra Liverpool under og rett etter krigen, i Pauls barndom.

20. Queenie Eye (2013)

Nok en låt fra «New», også den fin nok, men nå er dosen med moderne låter oppbrukt. Fra nå av er det bare gamle hits som gjelder. Far nå av gjelder det å ha gjort unna nødvendige ærend.

21. Lady Madonna (1968)

Pianorockeren Paul skrev sterkt inspirert av Fats Domino ble en monsterhit da den ble utgitt og folk vil nok fortsatt huske teksten ...

22. All Together Now (1968)

Dette er et mer kuriøst innslag, barnesangen i britisk music hall-tradisjon som var Paul McCartneys bidrag til de fire ordentlige låtene på «Yellow Submarine»-albumet.

23. Lovely Rita (1967)

Denne har ikke mange hørt live før. Dette er et av Pauls mer lettlivede bidrag til «Sgt Peppers Lonely Hearts Club Band», en kjærlighetsfull nidsang til en kvinnelig parkeringsvakt som var ivrig i tjenesten.

24. Eleanor Rigby (1967)

Dette er blant Pauls høyest skattede låter, spilt inn sammen med «Sgt Pepper», men utgitt som halvparten av det mange mener er tidenes dobbeltsingle i spann med «Strawberry Fields Forever».

25. Being for the Benefit of Mr. Kite! (1967)

En personlig Pepper-favoritt, surrealistisk i musikk og ikke minst tekst, som er ordrett (men litt mer) gjengivelse av en gammel sirkus-annonse. And of course Henry the horse dances the waltz.

26. Something (1969)

Kveldens andre store snufseøyeblikk. Pauls hyllest til sin venn George Harrison begynner som en ukulele-versjon av Harrisons mest kjente låt, men går akkurat i tide over i full band-versjon

27. Ob-La-Di, Ob-La-Da (1968)

Maccas tullelåt er litt mer enn det, det er en formidling av dagligliv blant kule jamaikanere på Petticoat Lane-markedet i London, og McCartneys første reggaebaserte låt

28. Band on the Run (1973)

Her snakker vi mektig strukturert poplåt.

29. Back in the U.S.S.R. (1968)

Kvikk og morsom Beatles-rocker, men morsomst i Roskilde var Pauls historier fra møter med høyerestående Sovjet-borgere etter sin første konsert på Den Røde Plass.

30. Let It Be (1970)

Her snakker vi topp tre på listen over tidenes pianoballader, og Paul vil måtte jobbe hardt for å overdøve publikums sang.

31. Live and Let Die (1973)

Den fjerde låten fra 1973 på kveldens sett, og den mest monumentale. Både musikalsk og i pyroeffekter.

32. Hey Jude (1968)

Mange låter fra 1968 også, og denne er den desidert mest populære. Tidenes allsanglåt ble opprinnelig skrevet som en trøstesang til Julian Lennon da hans foreldre skulle skilles, og nanana-refrenget virket den gang evigvarende. Men tiden kan komme til å gå fort på Telenor Arena.

33. Another Girl (1965)

En av turneens mest overraskende valg, men også en av de mest velfungerende. Denne «Help»-låten er en briljant popsang, og bandet kommer til å vise publikum at de er like flinke til på gjenskape lydbildet til Beatles anno 1965 som Wings 1973.

34. Hi, Hi, Hi (1972)

Låten ble i sin tid nektet spilt på BBC på grunn av sin oppfordring til cannabisbruk. Ikke blant McCartneys mest betydningsfulle komposisjoner, men fengende nok.

3. Can't Buy Me Love (1964)

Den eneste av singlene som definerte Beatlemania som er med å denne turneen. Den gjør seg ikke akkurat bort.

36. Yesterday (1965)

Tidenes oftest fremførte poplåt. Men han hoppet over denne i Roskilde.

37. Helter Skelter (1968)

Pauls mørkeste, mest metalliske rockelåt, som den drapsdømte sektlederen Charles Manson hevder inspirerte hans ugjerninger. Tipper publikum på Telenor ikke opplever innholdet på samme måte.

38. Golden Slumbers (1969)

Paul skrev det meste og det beste på «Abbey Road», som var det siste albumet Beatles spilte inn. Det kanskje flotteste på hele albumet er sekvensen av låter på slutten, alle skrevet og arrangert av Paul. Åpningen «Golden Slumbers» er basert på et dikt fra 1963 av Thomas Dekker.

39. Carry That Weight (1969)

Den delen av sekvensen med størst allsangpotensial.

40. The End (1969)

Ja, dessverre. Slutten på The Beatles, Slutten på denne kvelden.

Paul McCartbney har et utmerket og sammenspleiset band med seg til Roskilde. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665