Alt burde ligge til rette for kvalitetsfilm. Dansk films vidunderbarn Thomas Vinterberg imponerte med «Jakten»(2012), etter flere skuffende mellomspill etter brakdebut med «Festen». Hans filmatisering av Thomas Hardys klassiske roman «Far from The Madding Crowd»(1874), dramatisert av suksessforfatter David Nicholls («One Day»), med et knippe lysende filmskuespillere burde gi vakkert, komplekst lidenskapsdrama.
Det er alt laget en flott, ikonisk filmversjon av boka, av John Schlesinger i 1967, med Julie Christie og Alan Bates i hovedrollene. Stephen Frears «Tamara Drewe» fra 2010 er dessuten en frekk, morsom filmversjon av en moderne tegneserievri på boka. På to punkt er Thomas Vinterbergs 2015-versjon bedre enn dem begge. Som helhet ender den dessverre i rekken av pene, dyktige, men overfladiske filmversjoner av stor litteratur.
Historien skildrer en standhaftig, motsetningsfylt ung kvinne i hennes forhold til tre menn i en britisk landsby mot slutten av 1800-tallet. Til mektig drama om lidenskap, selvstendighet og stolthet. Filmen spiller pent på kostymer og landskap, men dens sterkeste kort er Carey Mulligan i hovedrollen og Michael Sheen i birolle som forsmådd gentleman.
De to er vel så gode somtidligere filmutgaver av Batsheba Everdene og William Boldwood. Dessverre kommer vanligvis så gode belgiske Matthias Shoenarts til kort i den mannlige hovedrollen som hardt rammet sauebonde.
Dessuten blir det store spennet i historien for overfladisk behandlet i en film nesten en time kortere enn 67-versjonen, men hvor innstrammingen fortoner seg mest som spoling i trekantdrama. Uten at filmen visuelt eller dramatisk klarer å få historien til å leve godt nok og lidenskapelig nok som film. Som illustrert klassiker er den halvgod, som film skuffende middels.
