Under Olavsfestdagene samtaler Alf van der Hagen med en kokk, en plateprodusent, en pianist og en skuespiller under vignetten «Min tro».
–Når folk sier ja til å delta på dette, er de villige til å forsøke å sette ord på noen personlige erfaringer og dimensjoner man kanskje ikke går rundt og prater om til vanlig, sier han.
Nysgjerrig på det hellige
Etter at han fratrådte sjefredaktørstillingen i Morgenbladet i 2012, har van der Hagen dyrket samtalesjangeren i bokform. Til høsten kommer «Meningen med livet? Dialoger om tro», der han blant annet har bearbeidet en del av fjorårets «Min tro»-samtaler fra Olavsfestdagene. Årets samtalepartnere beskriver van der Hagen som veldig forskjellige, noe han har stor sans for.
– På onsdag samtalte jeg med en lokal kokk, Inge Johnsen. Det gjorde sterkt inntrykk å merke den stolte håndverkstradisjonen han representerer, og det å fornye og raffinere trøndersk mattradisjon som nærmest et slags kall, sier van der Hagen.
Han forteller at han deltar i trossamtalene på bakgrunn av personlig interesse.
– Det har med min fortid å gjøre, ting jeg har distansert meg fra, men som nå tiltrekker meg. Det handler om en nysgjerrighet på hva som er hellig for andre mennesker, og hvilken gjenklang det vekker i meg selv.
– Hva er din tro?
– Jeg tror på Gud, og vi kan godt si den kristne Gud. Mitt problem i mange år har nok vært at jeg er litt mer i tvil om Gud tror på meg. For meg er det fortsatt et alvor i dette. Prester jeg møter sier at kjære deg, nåden er større en synden. Men det er min problematikk; jeg vil gjerne tro, men det er mange ting jeg ikke vet, og mye jeg tviler på.
– Det eksisterer et tomrom
Alf van der Hagen mener åpenhet hos begge parter er en forutsetning for å få til gode samtaler. For å få til en inngang til det personlige, trengs gode forberedelser.
– Jeg har mange sider med notater, men prøver å legge dem vekk under samtalene. Forberedelser består i å lese hva folk har sagt og skrevet før, å lære dem å kjenne på forhånd slik at de skjønner at jeg kjenner dem litt. Slik kan vi kanskje komme litt videre enn det vanlige. Særlig kjente mennesker som intervjues ofte har lett for å si det samme, og det vil vi jo gjerne unngå.
Han mener bestemt at det er stadig mer relevant å samtale om tro.
– Jeg vil si det så sterkt som at vi har hatt tilløp til å bli religiøse analfabeter i Norge, fra 1960–70-tallet og oppover. Det har vært nødvendig å ta et oppgjør med pietisme og livsfornekt-ende holdninger, noe vi også hørte under konserten med Bjørn Eidsvåg da han fortalte om en barndom med mye skyldfølelse. Det har vært nødvendig å ta et oppgjør med dette, men vi har kastet barnet ut med badevannet, og det tror jeg mange har skjønt nå. Fra mitt perspektiv er det tydelig at det eksisterer et slags tomrom, fordi folk har syntes at alt som har hatt med den kristne tradisjonen å gjøre, har vært litt pinlig.
Inviterer folk inn
Ifølge van der Hagen er dette en tematikk som ikke bare bør henlegges til forumer for spesielt interesserte, som kristelige dagsaviser og morgenandakter på radio.
– Mye av religionsproblematikken ellers i media handler ofte om fundamentalisme og misbruk av religion. Jeg tror også at akkurat det er en grunn til at det er viktig å se alle sider ved religion, også den kristne. Vi har frigjort oss fra noen utvekster fra denne tradisjonen, men jeg mener det er viktig å ta vare på det gode, som er nestekjærlighetsbudet. Det å ta folk inn; den generøse, inkluderende holdningen. Jeg tror faktisk religion har gjort mere gagn enn skade. Av og til når en leser mediedekningen, får en inntrykk av det motsatte, sier han.
Under samtalene i Vår Frue kirke inviterer van der Hagen folk til å sette seg foran og nærme seg det private samtalerommet.
– Vi er to som samtaler med hverandre, og så får publikum være med. Det skal ikke være et intervju, men en levende dialog som vi ikke helt vet hvor ender.
Samtalen med pianist Håkon Austbø innleder fremføringen av «Kvartett for tidens ende» i Vår Frue kirke kl. 15 i dag, mens skuespiller Stina Ekblad er samtalepartner i Vår Frue kirke lørdag kl. 16.