Noen har mobiltelefonen som sin beste venn, Birgit Cold har sine beste samtaler med skisseblokken.
Endret: 09.09.2008 kl. 09:12
- Jeg har ekstremt dårlig hukommelse. Jeg må tegne skisser for å huske. Derfor
har jeg heller aldri solgt eller gitt bort noen av mine skisser. De er min
hukommelse, jeg kan ikke skille meg av med dem, smiler Birgit Cold, ledende
arkitekt gjennom mange tiår i Trondheim, blant annet gjennom
professorgjerning på NTNU og for konkrete bygg som for eksempel den store
Risvollanutbyggingen. Som professor eremitus ved Fakultet for arkitektur og
bildekunst har 72 år gamle Birgit fortsatt undervisning på Gløshaugen, der
skissering står i fokus.
En inspirasjonsbok
Og nå kan hun kanskje begynne å kvitte seg med noen av sine skisser. For nå
har hun dem likevel, i boka «Skissen som samtale», omtalt som en
inspirasjonsbok for arkitektur- og kunststudenter.
Det er blitt en nydelig bok som nok vil appellere til flere enn som så.
Birgit Cold brukte skisser aktivt da hun utdannet seg på Kunstakademiets
arkitektskole i København.
Skissering viktig læring
Det er mye mindre vanlig nå, og Birgit mener studenter mister noe vesentlig,
skissering gir øvelse i å se strukturer og detaljer. Men det er mer med dem
enn som så:
- Skissene er også mye bedre egnet til å gjenskape følelser og stemninger enn
fotografiet. Når du tegner en skisse fremhever du de viktige detaljene, og
for å kunne fremheve noe må du utelate noe. Skissene kan godt sammenlignes
med poesi. Mens en roman forteller hele historien, fokuserer diktene på
enkelte utvalgte detaljer, sier Birgit Cold, før hun skynder seg å
understreke:
- Men jeg oppfatter meg på ingen måte som en kunstner. Jeg skisserer, og er
en ren håndverker.
Cinque Terre gjennom 45 år
Akkurat nå er Birgit og ektemann og nærmeste kollega Tore Brantenberg nok en
gang på vei til den lille byen Manarola i Italia, som hun og familien
begynte å besøke flere tiår før det ble et internasjonalt turistmål.
Manarola er en av byene som utgjør Cinque Terre, nylig kåret til intet
mindre enn verdens beste turistmål.
Birgit gjorde de første skisser av den pittoreske byen på Liguriakysten ved
sitt første besøk i 1963, og i boka kan vi følge «utviklingen» i den
bestandige byen etter hvilke detaljer Birgits øyne har vært opptatt av.
Gjennom Manarola viser hun også at s-formen er den ideale estetiske
grunnform.
Fokuset i boka er på arkitektur og natur på diverse reiser i Italia,
Frankrike, England, hjemlandet Danmark og hennes andre hjemland Norge, men
også familieportretter, tilfeldige kongressdeltagere osv.
Drar aldri uten skissebok
En del av skissene har i et par uker hengt på veggene på arkitekturavdelingen
på Gløshaugen, og minnene strømmer fortsatt på når Birgit møter gamle
skisser. Hun peker på en enkel akvarell fra en høsttur på fjellet.
- Jeg var ikke særlig fornøyd da jeg laget den. Men aha-opplevelsen kom da jeg
tok den opp lenge etter. Jeg fikk akkurat den samme fornemmelsen som da jeg
var der, jeg hadde fokusert på detaljen som harmonerte best med min
personlige opplevelse, sier hun.
Skisseblokken alltid med
Og nå er hun altså nok en gang på vei til Italia, og selvsagt med skisseblokk,
blyanter og akvarellutstyr. Som en profesjonell fotograf aldri tar sjansen
på å gå noe sted uten fotoapparatet, som en forfatter aldri går noe sted,
eller legger seg til å sove uten notatblokken i nærheten, drar Birgit aldri
noen steder uten skisseutstyret.
