Guy Ritchie har siden gjennombruddet med den hardtslående debuten «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» i 1998 vært mye bedre på stil og action enn omtrent alt annet. Derfor burde en kaldkrigs-spionthriller basert på en amerikansk tv-serie fra 60-tallet stå godt til den britiske sjangerfilmmakeren.

«The Man From U.N. C. L. E» sklir rett inn i bølgen med ny, retroleken spionfilm med en slags nostalgisk lengt tilbake til Den Kalde Krigen. Her med elegante, velkledde agenter som prøver å redde verden fra atomkrig mellom drinker, damer og velrettede replikker. Uten gladvoldeksessene til «Kingsman: The Secret Service» eller humoren og kjønnsrollestikkene til «Spy», for å ta to av årets litt bedre forsøk i sjangeren.

Les Adressas anmeldelse av «Spy»:

Tittelsekvensen, rulletekstene, musikken og klærne plasserer filmen lekent mellom James Bond, «Mission: Impossible» og Austin Powers. Henry Cavill er ok som en kulere utgave av Timothy Dalton. Alicia Vikander er så godt at hun burde fått mer å spille på, i en film hvor det ser ut som om det er lagt mer arbeid i kostymer enn manus og plott.

Det starter i Berlin i 1963, hvorpå en amerikansk og en sovjetisk superspion tvinges til å samarbeide for å hindre at gamle nazister får kontroll over atomvåpen. Vikander spiller uberegnelig kvinne imellom, i en film som bortsett fra småfiks stillek virker omtrent utdatert som ordet «nazikumpaner», som den for øvrig tar i bruk.

Som omtrent alle filmer for tida basert på etablerte figurer, bærer «The Man From U.N.C.L.E.» preg av å være et oppspill til en mulig fortsettelse. 60-tallskoloritten og musikken er som nevnt stilig nok. Resten av forsøket på å oppdatere en gammel tv-serie blir så mye prat og klisjeer at filmen blir en litt datert spionvits om amerikaneren, russeren og briten som ikke er morsom eller god nok til at den gir særlig mersmak.

Stilig i Roma: Henry Cavill(f.h), Armie Hammer og Alicia Vikander er stiligere å se på enn å høre på i «The Man From U.N.C.L.E.», ifølge vår anmelder. Foto: Daniel Smith