Finn Coren har gjort det til en spesialitet å lage musikk av poesi. Først på engelsk, med W.B. Yeates og William Blake, etter hvert også med norske poeter, hvorav 2008-albumet «I draumar fær du» med sanger av Olav H. Hauges dikt står som en moderne norsk klassiker i den krevende sjangeren det er å lage sanger av dikt.

«På jorden et sted» skiller seg fra hans siste plater ved at det er 14 forskjellige poeter som står for de 15 diktene på platen. 11 nordmenn og 3 svensker, med dikt fra 1919–1985. Musikalsk er platen mer behersket og nedpå enn de mest dramatiske sangene på Hauge- og Bjørneboe-platen til Coren. Det gir større rom for stemmen og de små nyansene i tolkningene. Der vibrerer tidvis platen av liv.

En av de flotteste sangene er Herman Wildenveys «Alle veier bort fra deg», svært langt fra, og mye mørkere enn Magnus Grønnebergs fine tonesetting av samme dikt på hans album «Wildenvey» fra 2001. Hos Coren får ordene en helt annen og mer desperat klang. Erling Christies «Lengst Inne» er et annet flott eksempel på at dikt bli sang. Andre poeter får mer tonefølge og lydhør tolkning enn sang i popforstand. Summen blir et variert, men likevel helhetlig møte mellom musikk og poesi, av en mester i det  faget.