Bildet som berget Svartlamoen

Håkon Bleken og Håkon Gullvåg er enige om at bildet de malte på Svartlamoen i 1996 ble avgjørende for å bevare bydelen.

1996: Håkon Bleken og Håkon Gullvåg fikk besøk av fungerende direktør for Trondheim bygg og eiendom, Anne Lise Huseby, da de gikk i gang med bildet på Svartlamoen i 1996. Hun nedla maleforbud. Bildet ble malt likevel. Foto: Leif Knutseth, LEIF KNUTSETH

Saken oppdateres.

Da Trondheims to mest kjente billedkunstnerne i 1996 bestemte seg for å male et bilde på veggen i Biskop Darres gate og gi det i tusenårsgave til Trondheim kommune, fikk det store, politiske konsekvenser.

Svartlamoen skulle rives, men beboerne i den unge, alternative bydelen førte en hard kamp for bevaring. Da kom Bleken og Gullvåg på banen, og kommunen fikk store problemer med å rasere et hus som de to hadde satt sitt høyst synlige stempel på.

LES OGSÅ: Fem eksperimentboliger bygges

Hvert hus et kunstverk

- Det var en av beboerne som hadde ideen, forteller Håkon Bleken.

- Bildet betød veldig mye, for vi gikk i gang da løpet egentlig var kjørt. Vi var på overtid, det var besluttet riving, og stemmetallene i bystyret var helt klare. Etterpå fikk vi et generasjonsskifte i flere partier. Vi skapte et problem for rivingsprosjektet. Senere bestemte vi oss for å male små oblater på samtlige hus og ga dem en identitet, slik at hvert hus ble et lite kunstverk, sier Håkon Gullvåg.

LES OGSÅ: Varme i trekkfullt nabolag

Kunne ikke sende politiet

- Bildet fikk en helt avgjørende betydning for at Svartlamoen ble bevart. Da vi begynte å male, ble det umulig for kommunen å sende politiet for å stoppe oss. Man kan ikke gripe inn mot kunstnere på den måten. Man kan jo tenke seg hvilket raseri som ville blitt vekket hvis det hadde blitt vist på Dagsrevyen at politiet kom for å ta oss, humrer Håkon Bleken. Han skal fortelle historien om bildet under et seminar om Svartlamoen i Verkstedhallen torsdag.

LES OGSÅ: Strid om hvem som kan bo der

Kommunen gjorde riktignok et forsøk på å stoppe arbeidet. Anne Lise Huseby, som var fungerende direktør for Trondheim bygg og eiendom, kom i 1997 til de to kunstnerne mens de var i arbeid på Svartlamoen og forkynte maleforbud. Men bildet ble malt og bydelen bevart.

Bleken forteller at han og Gullvåg i fellesskap utarbeidet en skisse der Gullvåg stor for den nederste delen av bildet mens Bleken utformet den øverste.

Bleken ble svimmel

- Vi malte alt sammen selv, bortsett fra den aller øverste delen av bildet. Da jeg kom så høyt opp, ble jeg svimmel og måtte få hjelp, forteller Bleken.

Han mener bildet nå fungerer som et ikon, og han er glad for at Svartlamoen er blitt tatt vare på.

- Det ser både flott og hyggelig ut i dette området nå. Bydelen har fått et miljø som er så til de grader levedyktig. Jeg håper ingen tenker på å redusere den kommunale støtten til Svartlamoen, sier Håkon Bleken.

Gikk du glipp av disse?