Det er sjelden å møte amerikanske high schoolfilmer som ser ut og ikke minst låter som om de er laget nesten like mye for musikkinteresserte filmkritikere i 40-50-åra som for dagens ungdom. Så har da også «Me And Earle and The Dying Girl» fått langt bedre mottagelse av amerikanske kritikere enn fjorårets «The Fault In Our Stars», som den innholdsmessig har en god del til felles med.

Les også: Kule kids gråter

Begge filmene tar for seg ungdom, vennskap og kreft. Begge er basert på populære ungdomsbøker. Begge filmene har snålt skrudde voksenroller og en smart, ironisk tilnærming til vanskelige følelser og dødelig sykdom. Publikumssuksessen «The Fault In Our Stars» åpner mer for tårekanalene, mens «Me And Earl And The Dying Girl» først i sluttscenen letter på humoren og smartnessen som hovedperson og film bruker som et slags skjold mot det vonde og vanskelige som ligger under.

Thomas Mann spiller filmnerd og sisteårsstudent på high school. Han har gjort det til en overlevelsesstrategi å være usynlig på skolen. Hans betraktninger om skolen og livet gir filmen mye av dens humoristiske snert, i et verbalt smart manus, skrevet av romanforfatter Jesse Andrews selv.

Tenåringens selvpålagte usynlighet får en alvorlig knekk når hans mor tvinger ham til å besøker en medelev som har fått kreftdiagnose, spilt av Olivia Cooke. Det motvillige, men voksende vennskapet mellom de to blir filmens ramme til småfiks blanding av romantisk komedie og buddy-film.

Outrerte, latterlige voksenroller og filmnerdreferanser rundt hver sving gir selvbevisst, leken ungdomsfilm med alvorlig bunn. Moderne highschoolfilm spekket med utsøkt musikk av Brian Eno og hyllester til Werner Herzog låter som en herlig anakronisme som kan lede ungdommen til populærkulturell dannelse i 70-tallsklassikere.

På den annen side blir det noe irriterende navlebeskuende over en film hvor den unge guttens collegesøknad blir omtrent viktig som jentas sykdom. «Me And Earl And The Dying Girl» er smart skrevet og gjort, men den framstår med sin ironiske snert vel så kalkulert som «The Fault In Our Stars». Til en omtrent like god film, men med bedre musikk.

Fin trio: Den døende jenta(Olivia Cokke), jeg-fortelleren(Thomas Mann) og Earle(R.C.Cyler) i «Me and Earl and the Dying Girl». Foto: 20th Century Fox