Året etter at den ble lagt ut på verdensveven tok «Trap Queen» av, førstesingelen fra Fetty Waps selvtitulerte debutalbum og selve signaturlåta for rapperens spesielle sound. Halvt rappende og halvt syngende er han en likandes kar over snittet opptatt av kjærlighet.
For i øyeblikket er han sjangerens største romantiker, og nettopp derfor noe å se opp for.
«Trap Queen» er låta hvor det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i rappen blir utfordret, hvor rapperen og jenta begår ulovligheter uten at dét betyr noe som helst. Det viktige er at de er sammen: «I be in the kitchen cookin' pies with my baby» er for eksempel langt unna den gjennomsnittlige linja i rap-miljøet.
I kjølvannet av «Trap Queen»-suksessen har store navn stått i kø for studio-tid med unge Wap. Det er både forfriskende og overraskende at han velger bort disse til fordel for den innerste kretsen, gruppa med det lite oppfinnsomme navnet Remy Boyz. Selv den uhyre viktige «My Way»-remiksen med Drake blir utelatt, her har heller den opprinnelige versjonen fått plass. Med låter som denne, «679», «Again», «Time» og «Jugg» blir Fetty Waps åpenbare talent for fengende hooks mer enn tydelig.
Spørsmålet om hvordan han skal følge opp førstesingelen, blir dermed besvart gjennom å køle på med mer av det samme. Til slutt går det litt på tomgang og mye er så likt at det er vanskelig å skille låtene fra hverandre, rapperens overenergiske stil gjør også sitt til at «Fetty Wap» tidvis er en masete affære.
Men hvorvidt denne stilen gjør Fetty Wap til en døgnflue eller ikke er vanskelig å svare på. Sannsynligvis er det også uinteressant, for med sin omfavnelse av kjærligheten er debutskiva hans viktigst her og nå. Som han sier på «Rewind», «I’ma make you mine, baby».
Anmeldt av ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN
