Mannen uten samleie

For å ta det viktigste først: «Fatso» er en ung, vellaget film, med litt av den samme energien, fortellergleden og skuespilleriet som gjorde «Mannen som elsket Yngve» til en norsk suksess. I den krevende hovedrollen bekrefter Nils Jørgen Kaalstad («Sønner») at han er en av de mest begavede norske filmskuespillerne for tida. Det er i det hele tatt så mye å bli imponert av og begeistret over ved «Fatso», at det er synd filmen ikke holder hele veien.

TV-ADRESSA: - De runka før i tiden også

Kaalstads prestasjon er grunn god nok til å entre Arild Frölichs maskuline outsiderunivers. Et univers hvor kvinner stort sett enten er runkeobjekt, uoppnåelige eller av den dumsnille bare-venner-typen. Det krever mot å lage menneskelig komedie av miljøet rundt fyldige, 30-årige Rino, som ved filmens start har en hverdag bestående av mat, masturbering, jobb og utvikling av en sexfiksert tegneserie rundt ham selv.

TV-ADRESSA: Se flere Fatso-teasere

Som filmfortelling plasserer «Fatso» seg et sted mellom den amerikanske tegneserie-outsider-beretningen i «American Splendor» og den norske tv-komedien «Fleksnes», kombinert med en klassisk skjønnheten-og-udyret-tematikk. Rå undergrunnshumor kombineres med bred pinlighetshumor i en pussig samlivsramme som gjør at filmen for så vidt kunne hett «30 år gammel jomfru». At filmen har en hovedperson den bryr seg om, og ikke bare latterliggjør gir «Fatso» noen kvaliteter som amerikanske komedier rundt sexfikserte menn uten drag på damer ofte mangler.


TV-ADRESSA: Se flere aktuelle trailere

Regissør Arild Frölich tar en historie om en stor fyr mange hakk lengre og drøyere enn i debuten med «Pitbull-Terje». Det er godt å se en norsk filmskaper spille så godt på humor. Frölich har bakgrunn fra «Åpen Post» og «Ut i vår Hage», og på sitt beste har «Fatso» typer, scener, spill og timing som begavet komedie. I en strålende liten scene møter Kaalstads Rino mannen som først la på seg for å spille ham, Anders Baasmo Christiansen. Joggeskoscenen i sportsbutikk er en herlig digresjon av en type det er lite av i norsk film.



Den vesentlige svakheten til «Fatso», som blir mest tydelig i filmens siste del, er at det strengt tatt bare er hovedpersonen det går an å bry seg om. Resten av menneskene blir ikke mer enn fargerike typer, påstander og klisjeer. Josefine Ljungmann har sjarm og fin tilstedeværelse som leieboeren som snur opp ned på livet til Rino, men hennes rollefigur er mye dårligere utviklet og skrevet enn Rino. Muligens ligger noe av den største utfordringen i overgang fra roman til film her, i å skape et univers som framstår genuint filmatisk på mer enn hovedpersonens premisser.

Det som funker fint filmatisk ved «Fatso», foruten hovedperson, stil og miljø, er filmens bruk av animasjon til Rinos tegninger og erotiske fantasiliv. Tegnefilmsekvensene gir gutteromstristressen tiltrengt humor og snert på hovedpersonens premisser. Scenene hvor den tykke mannen uten frivillig samleie i sikte blåser ut mot velmente, smekre medmennesker, gir tiltrengte mothaker i en severdig, godt laget film hvor enkeltdelene stråler bedre enn helheten.

Diskuter denne saken

Kul FILM!

Innsendt av Mari, 28.11.2008 13:11:13

Helt lættis film!! DødskuL!

Svar på innlegg Nytt innlegg

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Terningkast *

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på adressa.no:

1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Adresseavisen har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.