Musikalsk slagveksling

Full innsats når «Big John» går i ringen som monolog til supert akkompagnement.

Saken oppdateres.

En solid poengseier til teamet bak forestillingen «Big John», som lørdag kveld slo til med beundringsverdig entusiasme foran et altfor fåtallig publikum. Bjørn Erik-Hanssen kaller det i programmet «en teaterfortelling», men dette er da så absolutt en dramatisk tekst, som gir grunnlag for en teaterforestilling som forhåpentlig får flere sjanser.

Monolog-formen - allsidige Kjølv Jenssen er eneste skuespiller - brytes effektivt opp av sang og musikk framført med artistisk nerve av Rasmus Rohde og Rolf Skogstad, som gir forestillingen boksekampens rytme, atmosfære og dramaturgi: Forventninger bygges opp, litt famlende rekognosering mellom partene, utløsende slagvekslinger, pauser som gir tid til å trekke pusten, mens roligere mellomspill forteller om terpende trening - både i styrke, utholdenhet og evne til å tåle smerte.

Innen alle kunstgrener hender det, men forbausende sjelden - at sport og idrettsmotiver brukes på ulike vis. Her ligger uttrykkene ofte i dagen; drama, dueller, estetikk, øyeblikk som gir fortettet innsikt, enerens triumf, massenes hyllest - det er nok å velge i. Boksing er - kanskje overraskende - den sportsgrenen som har gitt mest vellykket resultat i kunstnerisk sammenheng, men slik er det - spesielt i litteratur og film.

Det merkes med én gang i «Big John»-oppsetningen at boksearenaen i dette tilfelle også er en ramme for kamper i større format enn det boksingen byr på. Stykket rommer tre generasjonsskjebner i kamp for tilværelsen, for egenverd, for selvhevdelse - også gjennom ære og berømmelse. Boksingen akkompagneres av musikken - bokstavelig talt. Her er drømmer som blir virkelighet og drømmer som knuses - slik hendelsene lever i Johns minner: Bestefar Alf, omstreifer med akrobatisk talent, John er sjømannen som går i land og blir ukonvensjonell boksetrener med sønnen, stortalentet Ole, som «utstillingsvindu».

Karrieren er kjent og imponerende - sikkert dokumentert i filmen «Blod & Ære». Team Klemetsen har møtt både motstand og uforstand fordi de gikk sine egne veier. Konfrontasjonen med et internasjonalt proffmiljø hvor aktørene tar ut hatet i møtet med motstanderen, og kampen mot ubønnhørlige vektgrenser, kjennes på kroppen.

Men forestillingen spiller nettopp på at viljen til å utsette seg for smerte, kan være en forutsetning for å komme videre. Derfor oppleves sekvensene hvor teksten tar form av forsvarsskrift, som unødvendige svakheter i oppsetningen. Styrken er engasjementet i karakter- og miljøskildring formidlet av godt instruerte aktører med stor rekkevidde.

(Foto: Foto: RICHARD SAGEN)

Foto: Foto: RICHARD SAGEN

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?