Det begynte med at selskapet ville hedre sine tre grunnleggere med statuer. Det endte med et refleksivt kunstverk midt mellom rom og skulptur - med solen som lysmester.
Endret: 19.11.2008 kl. 10:41
De svenske kunstnerne Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson vant konkurransen om
å få lage monumentet til Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskabs (DKNVS)
250-årsjubileum. Verket «Reflexions» skal symbolisere selskapets plass i
verden og vitenskapens plass i historien.
- Vi fant fort ut at vi ikke ville ha et trivielt motiv med en mann på sokkel.
Vi ble overbevist om at vårt virke best lot seg symbolisere av noe abstrakt,
sier visepreses og komitéleder Kristian Fossheim.
Han holdt hovedtalen ved gårsdagens offentliggjøring av vinnerutkastet. Han er
svært fornøyd med valget av den sylinderformede «Reflexions» og mener den
forteller noe om de 250 årene selskapet har preget Trondheim og Norge.
- Refleksjon er vitenskapens vesen. Dessuten er det mange fysiske fenomener i
sving her. Både speiling og klassiske former i samspill, sier han og viser
frem modellen som i 2010 skal materialisere seg i full størrelse i parken
utenfor Vitenskapsmuseet. «Reflexions» er både et monument og et rom.
Kunstverket danner et slags lysthus eller omvendt speilhus. I midten ligger
en 90 cm stor speilkule. Er du inne i verket vil dine bevegelser speile seg
i kulen. «Lysthuset» speiler også det som skjer i parken utenfor med sine
speilvegger.
- Det var ikke lett å svare på den utfordringen selskapet ga, begynner
kunstneren Mats Olofgörs.
- Vi skulle både reflektere selskapets lange tradisjon og se framover. Formene
plasserer verket i historien, mens andre løsninger peker framover.
Ytterveggene er inspirert av selskapets eget borde-mønster, mens
belysningskonseptet er genuint nytt, sier Olofgörs.
- Speiling er et nøkkelord, supplerer Johansson.
- Vi har lagt inn belysning som vil bli påvirket av den mengde sol monumentet
får i løpet av dagen. Slik sett vil natten bli en speiling av dagen. Solen
vil avgjøre hvilken farge monumentet får etter at det er blitt mørkt,
forklarer Torbjörn.
Øye for vitenskap
Stockholmskunstnerne jobber egentlig hver for seg, men interessen for romlig
kunst og belysning gjorde at de fant sammen i DKNVS-konkurransen.
- Vi har fått brynet ideene på hverandre og det har skjerpet oss og bedret
monumentet, forteller Olofgörs.
Kunstfaglig leder i juryen, Leiken Vik, mener vinnerutkastet utfordrer både
øyet og kunnskapslysten.
- Øyet som sans er undervurdert i kunnskapssammenheng. Den nysgjerrighet som
vekkes via det vi ser er base for mye tenkning. Dette synes jeg kunstneren
har fått frem, sier Vik.
