Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Kultur

Opprørsk opprusting for Studentradion

Studentradion blir Radio Revolt

Opprørsk opprusting for Studentradion

Når desember blir januar, våkner Studentradion til et helt nytt liv. Men medietilsynets vingling i høst var et slag i trynet.

Fikk 100 000 kroner til historisk Rosenborg-film - i Bergen

Filmskaper Finn Walther pitchet seg til 100 000 kroner til dokumentar om Rosenborg.

Sjekk hvem som skal inn i Brukbars gamle lokaler

–Det blir ingen nattklubb, sier en av de nye eierne.

Den gang da:

Året var 1979, og aldri hadde det vært flere havfruer samlet i byen

170 havfruer fra hele landet var samlet til årsmøte på Britannia.

Indisk-fransk gryte

Indisk og fransk kjøkken i sjarmerende, men påtrengende oppskriftsmessig kulturkollisjon.

Kalkun med huggtenner

Malerisk og svevende, filmatisk patetisk forsøk på å spinne på Dracula-myten.

Samlivsthriller i blålys

Utspekulert smart og særdeles velgjort filmversjon av suksessthriller om ektemann som mistenkes for å ha drept kona på bryllupsdagen.

Valen parodierer Northugs promillekjøring

Fem måneder etter Northugs ruskjøring i Trondheim, blir det lagd Valen-humor av ulykken.

En knall fotballskald

Uten tvil den mest personlige, skarpeste og underholdende fotballboken som hittil er skrevet på norsk.

Innvandrere i blod og ære

God ung hovedrolleinnehaver og strammere, tettere historie gjør «Haram» til en bedre film enn Ulrik Imtiaz Rolfsens debut fra lignende miljø, «Izzat».

Trondheim er ikke et gangsterparadis

Ni år etter «Izzat» er oppfølgeren «Haram» premiereklar. Filmen tar for seg gangsteruniverset i det norsk-pakistanske miljøet i Oslo. Deler av filmen er spilt inn i Trondheim.

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Veien fra det gamle til det nye er ikke så lang. Du må riktignok komme deg fra kanalens lokaler helt øverst i Samfundet, og det er lett å rote seg bort i de trange trappene i studentenes kaotiske høyborg, men er du først ute i friskluft, er du nesten halvveis fremme.

- Jeg tror ikke dette er lenger enn at flyttingen skal gå fint. Med en godt trenet kastearm, og litt flaks, treffer du Samfundet, sier ansvarlig redaktør Sverre Torp Solberg (26). Sammen med daglig leder Sjur Sandgrind (20) og Haakon Berg Mathiesen (22) har han akkurat ruslet de vel hundre meterne fra Studentersamfundet til urørte landskapskontorer ved Kafé Lucas på toppen av Vollabakken.

Her skal de dele arbeidsrom med Under Dusken og Student-TV. Reint på gulvet, bare vegger og helt fravær av teknisk utstyr. Det er ikke mye som tyder på at dette blir det nye tilholdsstedet for nesten 200 studenter, men i mars er alle på plass og flyttingen er et faktum. Det har vært tungt å svelge for mange i det inkluderende miljøet nede ved Elgeseter bru.

- Det er bortimot et kommunistisk hus, vet du. Fellesskapsfølelsen er utrolig sterk. Men vi skal fortsatt være medlemmer av Samfundet, og vi skal beholde de gamle lokalene for et sosialt liv etter sending og enkelte bandintervjuer. Det er en gammel drøm å være under samme tak og det vil heve samarbeidet mellom studentmediene, sier prosjektleder for flyttingen, Haakon Berg Mathiesen.

200 studenter høres mye ut, men ingen bruker mer enn 15-20 timer i uka, så det vil ikke være mer enn 40-50 her av gangen. Nå skal studentene straks ta juleferie, men det lyser allerede forventning i øynene til alle tre. Nå har de mest lyst til å starte den nye epoken med en gang.

Slo selveste Adressa

Men det har vært en brokete høst for byens studentradiokanal.

Det er den andre dagen i juni i år. Medietilsynet viser ingen nåde. Radioadressa mister konsesjonen og får ikke lage mer radio. Det er tunge hoder og en og annen tåre i gangene på Heimdal. Arbeidsplasser er i fare og sjefredaktør Arne Blix ser rødt.

- Vi er svært overrasket og meget forundret, sier Arne Blix til sin egen nettutgave.

Samtidig på parkeringsplassen ved NRK Tyholt. Studentradion er på omvisning for å lære radio, men Sverre og Haakon må ut for å sjekke telefonen.

Avgjørelsen faller. Sammen med NRJ og Radio 1 får Mediastud som eier Studentradion konsesjon til å sende 24 timer radio i uka fra 1. januar.

De kan ikke tro at det er sant.

- Hvis hodene var tunge i Adressa, var de sikkert akkurat det motsatte hos oss. Sverre sa først at vi ikke var på lista over kanalene med godkjent søknad, så jeg ble veldig glad da han avslørte den dårlige spøken, sier Berg Mathiesen.

Drømmen de hadde båret på i flere år var gått i oppfyllelse, og Radioadressa var slått av en gjeng studenter. Penger, flere års journalistisk erfaring og et enormt apparat var ikke nok. Medietilsynet mente studentene hadde gjort hjemmeleksa, og skrevet en bedre søknad enn institusjonen Adresseavisen. Avgjørelsen sendte små bølger av sjokk ut til hele medienorge. Med beina på bordet, så å si ingen byråkratisk erfaring og en snittalder på knapt tjue satt studentene oppe i Samfundet og gned seg i hendene.

- Det var en travel dag, men også en veldig morsom dag. Jeg tror alle sammen brukte langt flere timer på radio enn skole på den tiden, minnes redaktør Sverre i dag.

Nesten fem måneder senere blir alt snudd på hodet. Statsråd Trond Giske overprøver Medietilsynets tildeling og konsesjonene som ble gitt på sommeren trekkes tilbake. På en pressekonferanse i Oslo sier statsråden at ulike aktører har fått ulik informasjon fra Medietilsynet om hva som skulle legges til grunn for lokalt radioinnhold. Det var akkurat på dette punktet Radioadressa ble felt, og det samme som Studentradion tydeligvis hadde forstått.

- Slag i trynet

Kulturdepartementets avgjørelse gjør at en rekke radiostasjoner som trodde de var sikret konsesjon, nå må ut i en ny runde. Radioadressas klage blir tatt til følge, og de får en ny sjanse.

Det er 25. november, den varme og søte sommersola er forsvunnet for lengst, og studentene tar beskjeden tungt.

- Det var et slag i trynet. Fra å være 150 prosent sikker på å få sende 24 timer i døgnet, ble alt ødelagt på én dag, sier Sverre Torp Solberg. Ved siden av ham sitter Haakon Berg Mathiesen og prøver å forklare hvordan det føltes.

- Alle i Studentradion jobber frivillig uten lønn. Betalingen er ikke penger, men en bra sending, et morsomt innslag eller et godt musikkintervju. Eller drømmen om 24 timer, syv dager i uka.

Når konsesjonen ble trukket tilbake, var det som å jobbe et halvt år uten å få betaling. Livet ble satt helt på vent, sier han.

Blir Radio Revolt

I dag sender Studentradion 46 timer hver uke. Overgangen til 168 vil bli stor.

Da er det ikke nok at 40-50 medlemmer jobber et par timer hver dag.

Og det kommer til å bli dyrt.

Budsjettet på 350 000 i 2008 må dobles i 2009 om de får tildelt konsesjon fra 1. juli. Likevel tror redaktør Sverre Torp Solberg at det vil være verd det.

- Vi føler vi produserer mer og bedre radio enn det vi har plass til i dag. Får vi en egen døgnkontinuerlig kanal slipper vi å krangle om plassen med Radioadressa. Dessuten ønsker vi å nå ut til flere i byen. Vi vil, og skal, være den viktigste radiokanalen for studentene i Trondheim, og det blir lettere å få til hvis vi kan breie oss utover et helt døgn, sier han.

En utvidelse vil ha sin pris. Og om noen av de mest venstrevridde i Samfundet-miljøet sitter beklemt i stolen over at kanalen endrer navn fra Studentradion i Trondheim til Radio Revolt allerede 1. nyttårsdag, vil den nye finansieringen rokke ved grunnvollene i Det runde røde huset.

- Ingen er glade for å sende reklame. Det tror jeg ikke noen medieinstitusjoner egentlig er. Det har vært en stor diskusjon på møtene, og gir oss en litt sur smak i munnen fortsatt. Men det blir dyrt å sende hele døgnet, og siden vi fortsatt ikke vil få lønn, føler jeg ikke dette blir å selge seg selv heller. Under Dusken har hatt reklame i mange år, sier Sjur Sandgrind.

I første omgang betyr den kanskje største omleggingen i kanalens snart 25 år lange historie at det skal sendes seks minutter reklame i timen i prime time, mens musikkprogrammene på kveldstid blir fredet.

Føler seg sterkere

Nettopp musikkprogrammene har vært kanalens sjel i mange år. Helt siden Motorpsychos Bent Sæther spilte rar musikk ingen hadde hørt om for nesten 20 år siden, har musikken definert Studentradions identitet. Her hører du like gjerne et skjeggete band fra Seattle som et uerfarent, men spennende et fra Heimdal. Liker du heller Kurt Nilsen eller The September When, må du kanskje lete etter en annen frekvens.

Så viktig er musikken, at da radionestor Harald Are Lund ble veid og funnet for gammel for ungdomskanalen P3 i høst, kastet Studentradion seg over pc-en og skrev pressemelding. De tilbød veteranen jobb, en god porsjon kjærlighet, musikk han aldri hadde hørt før og varm jobbkaffe. Og så var studentene havnet midt i en het mediedebatt igjen.

- Vi så på sendeplanen vår at vi egentlig ikke hadde hatt plass, men vi skulle nok fått skviset ham inn likevel. Det var et artig stunt å gjøre, og vi fikk mye ros for pressemeldingen, sier redaktør Sverre Torp Solberg.

Akkurat dette er skriveferdigheter som kan være gode å ha i det nye året. 13. januar går fristen ut for andre konsesjonsrunde, og vi får tro at de som bestemmer mener alvor denne gang. 27 radiokonsesjoner i hele Norge blir lyst ut på nytt, av dem tre 24/7-konsesjoner i Trondheim.

Oppe i de gamle lokalene i Samfundet sitter tre studenter og nærmest sitrer av spenning. Skiltene og plakatene rundt dem antyder kanskje noe annet, men de føler seg enda sterkere nå. Med utsikt over Nidarosdomen, ei vinterkald Nidelv og med et nytt navn som betyr noe sånt som opprør eller oppstand, er de klare.

- Det er de samme folka som skrev forrige søknad som jobber med den nye. Jeg tror mye skal gå galt om vi ikke får sende 24-timers radio fra 1. juli. Hvis ikke får vi bare ta i bruk Radioadressas taktikk og endre reglene så de passer oss bedre, sier Haakon Berg Mathiesen spøkefullt.

Før isen smelter til våren, kan avgjørelsen være tatt.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus