Kjartan Slettemark var sammen med Arne Ekeland Nordens viktigste politiske kunstner. Han lot aldri makthaverne i fred.
Endret: 15.12.2008 kl. 10:45
Selv fikk han heller aldri fred før han hadde sagt fra om den urettferdigheten
han så rådde så mange plasser i verden. Overgrep mot uskyldige sivile var
det verste han visste. Jeg var så heldig å kjenne Kjartan, og i 2007 lagde
vi dataprintserien «HizbOLAgutt»sammen. Da kom han på nytt i medias fokus,
selv om oppmerksomheten ikke kunne måle seg med den han ble til del i 1965.
For det var på midten av 1960-tallet han skapte sitt viktigste kunstverk,
bestående av et enormt rødt skrik som spyr ut bokstavene V-I-E-T-N-A-M over
en blødende plastdokke som ligger på det amerikanske flagget. Tittel: «Av
rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes
til svarte sår og de dør». Bildet ble knust av en rasende mann med øks
utenfor Stortinget og Kjartan ble truet på livet. Men han lot seg ikke
skremme selv om han flyttet til Sverige og ble svensk statsborger.
Helt til sin død lørdag, var han opptatt av kunstneres rolle som påvirkere i
forhold til makthavere verden over. Derfor blir også denne typen
Kjartan-kunst stående som signaturverkene hans, selv om flørten med for
eksempel Marilyn Monroe også har skapt bilder av vesentlig karakter.
Da Kjartan inviterte til feiring av 75-årsdagen sin sommeren 2007 i
hjemkommunen Naustdal, var det til en feiring av uante dimensjoner og som
varte ei lita uke. For det var så mye han ville feire; ikke minst at hans
sambygdinger, venner fra barndommen, aksepterte ham som kunstner. Han
kvitterte med hele fire utstillinger rundt om i kommunen, der hans
utilslørte kjærlighetserklæring til budeiene han lærte å kjenne som gutt
spilte hovedrollen.
Naustdals hjemvendte sønn strålte som ei sol i regnværet da han avduket sin
fem meter høye skulptur «Budeia» til enorm jubel fra en kolossal
folkemengde, før han i beste Kjartan-ånd ledet an i dansen rundt skulpturen.
Et verk som for all tid vil bli stående som et monument over denne mektige
og merkelige kunstneren i hjemkommunen hans.
Identitetskunstner, performancekunstner, mediekunstner, søppelkunstner,
politisk kunstner og mer til er merkelapper som kan klistres til Kjartan
Slettemark. Som identitetskunstner slo han igjennom i 1974 da han reiste ut
i verden med et pass med foto av Richard Nixon der hans eget lange skjegg og
flagrende hår var manipulert inn. Han ble avslørt i Toronto og svarte med å
si at kunsten ikke kjenner grenser. . .
Det er slike stunt som har bidratt til at Kjartan har havnet i mappene til
myndighetene som oppvigler, psykiatrisk borderline, straffedømt og fengslet,
politisk aktivist, okkupant osv., og på veggene i de viktigste museene i
mange land. Kjartan fikk kunstnerlønn av den svenske stat og er tildelt en
rekke priser: I 1998 fikk han Stockholm stads hederspris, i 2001 Norsk
kulturråds ærespris, i 2003 Hôckers pris fra Kungliga Akademien og i 2007
ble han tildelt Humanistisk kulturpris under en høytidelighet ved
Nasjonalgalleriet i Oslo.
Hans talent kjente ingen grenser. Heller ikke hans skaperkraft, for ikke å
glemme hans humoristiske sans. For ikke lenge siden sendte han meg følgende
sms: «25. november får jeg pacemaker. HizbOLAgutt goes Durazellman.»
Jeg kommer til å høre latteren hans resten av livet.
