Profilerte stillinger

Feiringen av en nazist

Etter en rekke dikterjubileer de siste årene er det nå Knut Hamsuns tur.

OTTO HOMLUNG, Teatersjef ved Trøndelag Teater
Publisert: 12.01.2009 kl. 13:01
Endret: 12.01.2009 kl. 14:31

Det er 150 år siden han ble født. Diskusjonen rundt ham har dukket opp med års mellomrom helt siden landssvikoppgjøret. Da ble bøkene hans brent. Nå blir han lest igjen, mer enn hans samtidige Olav Duun og Sigrid Undset. Hans nekrolog i panegyriske ordelag ved Adolf Hitlers død er sterk kost. Allikevel lar nye generasjoner lesere seg forføre av hans egenartede stil og eksentriske, men ofte amoralske persongalleri.



Mange store forfattere var nazister ute i Europa. Men her i landet vil vi helst at forfatterne skal ha et humanistisk budskap og per definisjon være moralsk gode mennesker. Sånn som Bjørnson var, for eksempel. Det var en god nordmann. Men Hamsun var visst ikke noen snill ektemann og far engang. Allikevel klarte vi ikke helt å finne de helt store mørkebrune tendensene i hans diktning uten litteraturviternes hjelp. Vi ble rett og slett forført, og glemte at kunst helst skal være moralsk oppbyggelig. Estetikken ble viktigere enn etikken. Følgelig må vårt forhold til Hamsun henge sammen med hvilken holdning til kunstens oppgaver vi har. Er vi i Hamsuns vold, må vi samtidig vite at vi støtter en dikter som både er aristokratisk og amoralsk.



For Hamsun var rettssaken mot ham latterlig, og den står jo for oss også nå, mange år etterpå, litt i det lyset siden rettspsykiateren mente at mannen hadde varig svekkede sjelsevner. Rett etterpå skrev den døvhørte oldingen «På gjengrodde stier», hvor han igjen forfører oss. Der nevner han ikke sin holdning til nazismen, men skriver om hva den norske stat gjør mot en stor dikter. Med andre ord: Den store dikteren behøver ikke ta moralske hensyn. Ytringsfriheten er total, og må også gjerne gå i det ondes tjeneste bare de kunstneriske kvaliteter er høye nok. Dette har vært kunstens dilemma til alle tider, og Hamsun med alt det han står for, har synliggjort dette dilemmaet for oss. Men mange aksepterer ikke at kunsten er fritatt for høyverdige etiske holdninger. De vil ha problemer med å kaste seg inn i hyldningsfesten for den store ordkunstneren, og stiller seg undrende til alle de holdningsløse leserne som lar seg så lett forføre. Samtidig vil disse føle seg litt kjedelig moraliserende og nasjonalt gammelmodige ved ikke å unne den hyllest Hamsun nok en gang vil få i jubileumsåret.



Hva som er kunstens oppgave er jo allikevel så gjennomdiskutert at det vil virke bakstreversk og utrolig kjedelig å bruke den tematikken for nok en gang å kunne debattere Hamsun. Nei, i den elitære og aristokratiske kunstens sfærer der for eksempel Henrik Ibsens kunst i Hamsuns øyne var et eneste langt gjesp i all sin moralisme, kunne ingen grenser settes for den totalt frie og grensesprengende kunstner. De mørkebrune vinder synger i Hamsuns benpiper, og dette får vi værsågod finne oss i å jubilere for når jubilanten heter Hamsun.



For noen år siden sa noen de ville flytte hvis gaten deres ble omdøpt til Knut Hamsuns gate, og noen fnøs foraktelig at nå må vi da snart bli ferdig med denne krigen. Vi vet jo at det blir vi ikke. Selv mange syvåringer vet jo om dagen at Max Manus var en tøffing som sprengte båtene til de fæle tyskerne i filler, samtidig som det bare var så vidt at ikke nazihistorikeren David Irving ble invitert til Sigrid Undset-dagene på Lillehammer. Sannelig er vi ikke tolerante her i landet som kan tenke så mange motstridende tanker på en gang. I november, for eksempel, skal Trøndelag Teater spille «Tyskertøs», om en av de store skampletter i landssvikoppgjøret. Før man tar stilling til Hamsunjubileet kunne man jo lese dikterens nekrolog over Hitler. Hvis man etter det fortsatt med god smak i munnen vil feire jubileet, så er det bare å hive seg med på festlighetene.



Min tvilsomme protest er sikkert diskutabel, men som kunstnerisk ansvarlig på Trøndelag Teater i jubileumsåret drister jeg meg herved til å erklære teatret for hamsunfri sone i jubileumsåret. Han var jo også en skikkelig teaterhater som nektet sin hustru å fortsette som skuespiller. Jeg føler meg nærmest litt i slekt med dikteren når jeg forfekter dette lettere fundamentalistiske synet. Min far, krigsseileren, ville vært enig. Også min fortsatt høyst levende svigerfar. Begge svømte de i olje etter torpederinger. Vel vitende om at følelser ikke skal blandes inn når høylitterære diktere skal vurderes, ønsker jeg alle Hamsun-elskere et godt jubileum!




Diskuter denne saken

Innsendt av Interessert, 13.01.2009 20:13:38

Det er forskjell på å være nazist og å være Tysklandsvennlig. Hamsun var aldri medlem i NS. Hamsun sto ikke tiltalt i 1947-48 for sin politiske hjemmehørighet, men han var stevnet som ertstatningsmessig medansvarlig for NS-partiets landsforæderiske virksomhet. Herredsrettens formann fant ut at Hamsun ikke kunne regnes som partimedlem i landssviklovens forstand. Høyesterett mente at han av forskjellige grunner "må anses for å ha vært" medlem, bla pga et merke han bar. Bildet som ble brukt som bevis var manipulert av en fotograf. Derimot bar han et eget solkorssymbol fra 30-årene. Det hadde ikke noe med nazisme å gjøre. Det er skrevet mye om dette temaet kfr "Dagbladet" 20 sept 1998. Det sies at Hamsun's "ulykke" var at han ikke døde før krigen. Tyskland var viktig for Hamsuns inntekter. Hvorfor skulle en mann på over 80 år plutselig "skifte side" når krigen kom? Eller anklager Holmung & co Hamsun for å ikke kunne forutsi den andre verdenskrig? Forresten så var NS en fullt lovlig organisasjon inntil 8 mai 1940. En ting er å ikke like / hate Hamsuns's forfatterskap. En annen ting er å stemple Hamsun som nazist. Det siste gjør man når man mangler saklige argumenter.

Innsendt av Rain Dog, 22.01.2009 10:14:35

Det var mange som var nazister uten å være medlem i NS. Og det var medlemmer i NS som knapt visste hva nazismen sto for. Noen av de mest ytterliggående norske nazistene var ikke medlemmer i NS, eller de ble etter hvert medlemmer, men var hele tiden skeptisk til partiet. (Deler av Ragnarok-kretsen, folk fra Germanske SS Norge osv) Det gjorde dem ikke til mindre overbeviste nazister. Og Hamsun var sjølsagt nazist, uansett om han var medlem i NS eller ikke. Den stadige bortforklaringen av dette, er naiv og litt uforståelig.

Et forsvarlig Hamsun-jubileum ville forresten være et som IKKE insisterte på å skille mellom forfatteren og nazisten Hamsun, men tvert imot la vekt på å se sammenhengene, hvordan flere av Hamsuns romaner bar på tankegods som ledet til nazismen. Hvis man hadde fokusert på disse sammenhengenene, kunne et jubileum hatt mening. Hvis man BARE skal feire den geniale forfatteren, og helt glemme nazisten (som var det samme, hele mennesket), er det rett og slett litt farlig. "Den som sier 'se denne rosen', leder deg bort fra blodflekkene på veien", som Georg Johannesen skrev.

Innsendt av ivar, 13.01.2009 17:38:33

Det er jo utrolig leit at en kunstnerisk leder med så sterke meninger om Hamsun ikke vil behandle tematikken i teateret, men heller skrive en litt unnvikende artikkel om. Jeg synes dette sier alt om den politisk døve linjen Otto Homlung har drevet TT med de siste årene. Hva gjelder tyskertøsene, var jo dette helt og holdent normenns ansvar, ikke nazistenes. Dette bør vel være nok et eksempel på hvor sammensatt historien er. Jeg synes det er synd at Otto Homlung fraskriver seg teatersjenes ansvar med et fattig artikkel i adressa. Et år i Hamsuns navn behøver overhodet ikke å være en feiring.

Innsendt av mel2mor, 13.01.2009 18:43:59

Homlung er ikke unnvikende - tvert imot er han klar og tydelig i sine meninger om at også kunst og kunstnere har et morask ansvar. Det er Hamsuns menneskesyn og hans amoraske politiske syns Homlung kritiserer. Homlung TAR ansvar og markerer med dette Hamsunåret på en modig og tankevekkende måte. Hamsun og Hamsunåret mangler ikke arenaer, så det er ikke snakk om sensuering. Homlungs utspill er en flott videreføring av Trøndelags teaters holdning fra 2.vkr

Innsendt av Gustav Higvold, 12.01.2009 14:50:48

Det er ingen unnskyldning for en forfatter som er erklært nasist! Det er ikke slik at det mister sin kraft etter "2" år! FrP er analog virksomhet . Mange tror at det ikke er slik. På tide å våkne?

Innsendt av Mikke Mus, 12.01.2009 14:40:58

mener de ikke hadde negativ konsekvens av Nazismen....

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Relaterte artikler

Her synker båten

En båt begynte plutselig å ta inn vann i kanalen i Trondheim tirsdag ettermiddag. Etter hvert gikk den under. Se mer

 
 

Svensk professor er årets olsokprofil

Historieprofessor Dick Harrison har undervist prins Daniel og hjulpet Guillou med å skrive bøkene om Arn. På Stiklestad vil han fortelle hvorfor historie er så viktig. Les mer

 

Årsmøte i Ensliges Landsforbund

Kl. 19. Årsmøtesaker. Kaffe og kaker. Sted: Tulla Fischer, Kongens gate 9. Les mer

 

TEDxTrondheimSimulcast: TED2012

Kl. 20. Gratis. Sted: Selskapssiden http://tedxtrondheim.com/program-2/live-from-ted-2012/ Les mer

Pils og Plingplong: Brandtsegg&Brandtzæg

Pils og PlingPlong er Trio Alpacas konsertserie som gir publikum samtidsmusikk ispedd humor i en uformell setting. Kveldens konsert kan beskrives som en musikalsk minnebok av, med og om komponist Øyvind Brandtsegg og skuespiller og humorist Øyvind Brandtzægs liv og væren i småbyen Steinkjer på 80-tallet. Kl. 21. Bill. kr. 150/ 100 (stud/hon) http://www.trioalpaca.com/ Les mer