Snowy White og Sigvart Dagsland stod for et av høydepunktene under årets Olavsfestdager
Endret: 04.08.2009 kl. 10:08
Sigvart Dagsland med Snowy White (gitar), Lew Soloff (trompet) og Iver Kleive (tangenter):
«HYMNS»
Nidarosdomen, mandag kveld
Publikum: 1 000 (utsolgt)
Årets olavsfest har vært festivalen hvor mange av de musikalske høydepunktene er blitt flyttet tilbake til kirkerommene i sentrum. Gårsdagens konsert med en av våre mest folkekjære kirkeartister Sigvart Dagsland og hans tre musikere blir derfor fort både den flotteste og ikke minst mest troverdige konserten fra nettopp kirkedelen av årets festuke.
Under det voldsomme kirkehvelvet i Nidarosdomen var det lett å bli prikkete nedover underarmen av tanken på hvor full av kontraster kulturscenen i Trøndelag har vært de siste dagene. Fra en ren og fin britisk heroinist i Pete Doherty i skogen på Storås, via et felegnikkende ungpikeidol i Alexander Rybak på brosteinen i Borggården til sakrale salmer og hymner innenfor murveggen i nasjonalhelligdommen i går.
I det jordnære fylket vårt er det rom for det meste, og i går kveld stoppet nesten to tusen trøndere opp for de to eneste konsertene i Norge i forbindelse med utgivelsen av Sigvart Dagslands nye kritikerroste salmeplate «Hymns». Hele stjernelaget var på plass, multitangentisten Iver Kleive, trompetisten Lew Soloff fra Blood, Sweat & Tears og Snowy White, fast gitarist i Thin Lizzy fra 1979 til 1981 og turnégitarist for både Pink Floyd og Roger Waters.
Den britiske bluesgitaristen imponerte som ventet mest, og fikk høyest applaus fra publikum samt en imponert og nærmest lamslått Soloff med tommelen i været; konsertens estetiske høydepunkt! Soloff selv sto for det mest dristige spillet, Kleive var det dempede limet mellom musikerne og Dagsland et lunt og behagelig talerør ut til publikum som møtte sangerens blikk fra fire fronter.
Sammen sto de fire for en vakker, verdig og stillferdig konsert som heller ikke manglet hårete øyeblikk, ikke minst takket være de to internasjonale innslagene. Sigvart Dagslands stemme bærer godt i et stort kirkerom, og etter «Amazing Grace» og «The Water Is Wide» til slutt reiste publikum seg og takket for en lite hverdagslig opplevelse en mandag i Trondheim. Denne anmeldelsen er basert på den første av kvartettens to konserter i går kveld.
Anmeldt av VEGARD SMEVOLL
Diskuter denne saken
Innsendt av Huldra, 04.08.2009 13:42:00
Det heter vel felespillende og ikke felegnikkende, ihvertfall når en person virkelig kan spille fiolin? Det er mulig at musikkanmelderen ikke liker musikk spilt på fele, i såfall er det en privatsak og bør ikke innvirke på en profesjonell anmeldelse.
