Rockheim mener de har lært ei lekse av den massive kritikken mot det virtuelle museet. Likevel forsvarer de produktet.
Endret: 13.11.2009 kl. 20:02
Dette skal være ditt – liker du det ikke finnes det mange måter å forbedre og forandre det på.
Stacey Spiegel
Virtuelle Rockheim har fått hard medfart etter at det ble åpnet av statsminister Jens Stoltenberg i slutten av august. Først ble det slaktet i Dagbladet, så i Adresseavisen tidligere denne uken.
LES ANMELDELSE: «Virtuell tåkeheim»
Nå tar utviklerne i kanadiske Parallel World Labs til motmæle, om enn med en solid klype ydmykhet. Sjef Stacey Spiegel og hans høyre hånd Rodney Hoinkes har jobbet med Rockheim-prosjektet – både den faste, fysiske utstillingen og den virtuelle delen – i to og et halvt år.
– Mye av kritikken er definitivt riktig, og vi er ydmyke overfor tilbakemeldingene vi får. Filosofien vår handler om å endre fra bunnen og opp – vi prøver ting, får respons og hjelp fra brukerne og endrer ting deretter, mener Spiegel.
Museum, ikke et spill
Spiegel, Hoinkes og Rockheims prosjektleder Arvid Esperø sier de forstår skuffelsen hos de besøkende, men at kritikken likevel er basert på feil premiss.
– Det er for så vidt smigrende å bli sammenlignet med «Sims live», men det er et spill som har kostet 30 millioner dollar å utvikle, sier Spiegel. Trioen forklarer at programmet riktignok har tatt elementer fra spillteknologi, men at de er overført til en undervisningskontekst og at det derfor ikke er snakk om et spill.
– Når folk likevel tror dette vil ligne et spill, kan du si vi har fått som fortjent, sier Esperø. Han mener kritikken har vært ei tøff lekse de kan lære mye av.
– Ikke minst om hvilke forventninger vi skaper. Vi må anstrenge oss mye mer for å forklare skikkelig hva det er vi vil, hvilke mål vi har og hvem vi er. Vi er et museum og kan ikke være i samme liga som «World of Warcraft». Vi må balansere innovasjon opp mot ressursbruk. Virtuelle Rockheim må også ses som en del av totaliteten på hele nettstedet rockheim.no.
Når et spill lanseres, handler det om suksess eller fiasko avhengig av responsen i et meget begrenset tidsvindu. Rockheim-teamet hevder de må tenke mye mer langsiktig.
– Dette skal vi bygge stein for stein, det du ser nå er bare en start. Det vil aldri bli ferdig, egentlig er det som ligger ute nå kun et teknologisk grunnlag – vi har etablert et verktøy som kan utvikles i samarbeid med brukeren, mener Spiegel.
Inviterer brukerne
Virtuelle Rockheim er laget i åpen kildekode, slik at brukerne kan delta i videre utvikling. Spiegel innrømmer at de ikke har vært flinke nok til å opplyse om dette, men at de ønsker at alle som er misfornøyde bidrar til å gjøre det bedre. Community-tanken må forsterkes og det må knyttes sterkere bånd til brukerne.
– Verktøyet eksisterer og er gratis, dette er bare et startpunkt og vi inviterer alle interesserte til å jobbe med kjerneteknologien, sier Spiegel, som hevder at de allerede har begynt et samarbeid med NTNU.
– Dere innrømmer at programmet har mangler, hvorfor valgte dere ikke å åpne for testing hos en lukket, kunnskapsrik gruppe i stedet for å åpne for alle og risikere et dårlig rykte?
– Kanskje burde vi gjort det på den måten. Men vi ønsket å bygge et så stort interessefellesskap som mulig. Vi har fått tilbakemeldinger, og mye av det som har vært galt er relativt enkelt å rette opp. Tidspunktet var naturlig nå for å åpne opp og få inn flest mulig tilbakemeldinger.
– Ble den virtuelle åpningen framskyndet i all hast for å kaste glans over den seremonielle nøkkeloverrekkelsen fra Trond Giske i august?
– Tvert imot. Egentlig vurderte vi å åpne opp lenge før markeringen, men når anledningen bød seg ble det naturlig å legge åpningen dit. Så vil jeg presisere at vi kun har åpnet Virtuelle Rockheim – ikke lansert det. Når det faktisk skjer vil alle få vite om det, hevder Esperø.
– Dette er ditt
Hoinkes forklarer at en eksisterende virtuell 3D-plattform som «Second Life» kunne oppfylt mange av Rockheims spesielle behov for presentasjon av et bredt materiale, men ikke alle. At programmet ikke er tilgjengelig for Mac har også fått mange til å reagere. Ifølge de tre var dette et ressursspørsmål, og det trengs kun små justeringer i kildekoden før en Mac-versjon er klar. Når dette skjer kan de imidlertid ikke love.
– Dette skal være ditt – liker du det ikke finnes det mange måter å forbedre og forandre det på, mener Spiegel, som tror en slik tankegang er motsatt av hva folk er vant til. I stedet for å være et ferdig produkt som kommuniserer én vei skal Rockheim være et museum der brukerne kontrollerer og bidrar i, for mange, uvant høy grad.
– Og vi er avhengige av at folk kommer med et åpent sinn, sier Stacey Spiegel.
Diskuter denne saken
Innsendt av Vegard Sandø, 08.12.2009 07:08:13
Uansett hvordan man ser på det så er Virtuelle Rockheim helt håpløst laget, det er vel hovedsaklig det folk klager over?
3d-modellene er håpløse, det krasjer hele tiden, teksturer er skammelig dårlig oppløsning på, animasjonene er til å grine av. Uansett hvordan man ser på det så er alle disse tingene noe som har kunnet vært gjort bra, dersom det hadde blitt gjort av noen andre. Man kan jo kanskje sammenligne det med "Sony's Home", det er ikke et spill direkte, men det ser både bra ut og har langt bedre animasjoner, teksturer og mindre bugs. Skjerpings Rockheim, ta til dere kritikken og innse at dere har driti på leggen.Innsendt av Håvard Sjøvoll, 13.11.2009 15:43:51
Det er godt å lese at trioen bak Virtuelle Rockheim nå åpner for dialog og innspill, - selv om det kanskje er litt sent når konseptet allerede er definert (og teknologiplattform er valgt). Mye av den øvrige kritikken var "bugs", - og det klarer de nok å fikse selv.
Likevel er det litt pussig at Virtuelle Rockheim nå ikke lenger defineres som et spill. Stacey Spiegel og Dr. Rodney Hoinkes er begge godt kjent for sin posisjon innenfor det som kalles "serious games". Er ikke Virtuelle Rockheim et "serious game"? At primærhensikten er undervisning, og ikke underholdning, burde ikke være en hvilepute for ikke å lage godt gameplay og gode spill.Hvor og når møter en for dialog?
