Storm mot Rockheim

Abonner på Adresseavisen

Del på Facebook

Twitter

Tips en venn

Din mening

Skriv ut

Show, don't tell: Han angrer ikke på mye, men i etterpåklokskapens lys ville Arvid Esperø valgt å omtale Rockheim i litt mindre svulstige ordelag.

Han hadde håpet å bli båret fram på en bølge av entusiasme. I stedet har Rockheim og prosjektdirektør Arvid Esperø opplevd å bli møtt med skepsis og kritikk. Nå ber han om støtte, varme og tålmodighet.

Det begynte med politisk spill på høyt nivå og påfølgende kjeft fra musikkbransje og opposisjonspolitikere da Trond Giske i 2005 fikk det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock til Trondheim – til tross for at store deler av bransjen ville legge det til Oslo.

I en tidlig fase kom det stadige medieoppslag om krangling om rettighetsforhandlinger og fordeling av gjenstander mellom Trondheim og Oslo, der et regionalt popsenter er videreført i kommunal regi.

Så kom konkursen hos entreprenøren Saga. Og forsinkelsene. Først én, så to og nå – etter brannen for en knapp måned siden – tre.

Nærmest som et plaster på såret ble en betaversjon av Virtuelle Rockheim åpnet av Jens Stoltenberg i august. Resultatet ble slaktet.

Alt dette mot et bakteppe av murring fra det lokale og nasjonale musikkmiljøet:

–Jeg har ikke hørt et pip fra Rockheim, sier plateselskapssjef Stein Vanebo.

–Mitt inntrykk er at de knapt har pratet med noen, mener Leiv Aspén i Rockforum.

–Jeg skjønner frustrasjonen i miljøet, sier Pstereofestivalens Bård Flikke.

–Jeg leverer alltid

Fødselen er i ferd med å bli trangere enn prosjektdirektør Arvid Esperø setter pris på. Likevel virker han rolig og trygg. Klar over at det stilles store forventninger til ham og hans organisasjon, overbevist om at resultatet blir bra, men også skuffet over den tilsynelatende endeløse rekken av kritikk.

–Jeg trodde kanskje vi ville bli båret fram på en bølge av entusiasme, men slik har det ikke blitt. Det vil neppe endre seg heller før vi har åpnet dørene. Mange går rundt og tror at vi ikke vil lykkes, jeg kjenner bransjen etter 45 år. Det er mange som har lyst til å ta oss, det får vi bare tåle. Det skal noe til å holde fokus og ikke gi seg – og i så måte har de valgt rett mann. Jeg gir meg ikke. Og jeg leverer alltid, sier en offensiv Esperø.

Som leder for et så stort prestisjeprosjekt har han følt presset på kroppen. Føler hver utsettelse som et personlig nederlag. Kjent på ensomhetsfølelsen. Men han kan ikke tillate seg selv å miste fokus, kan ikke la seg bli jaget.

–Vi har savnet støtten og varmen. Nå synes jeg det er på tide å være entusiastisk.

Store honnørord

Arvid Esperø innrømmer at det har vært vanskelig å få folk til å skjønne hva Rockheim skal være og inneholde.

–Jeg har reist rundt i Norge og Norden og fortalt – og la det være klart, jeg er en god formidler! Likevel er det ikke nok. Det er blitt mye powerpointer og en masse store honnorørd. Det har vist seg vanskelig å selge varen på den måten, det beste er om folk får se selv, sier Esperø, som tar på seg litt av skylda for at forventningene hos mange kan være urealistiske.

–Organisasjonen besto kun av meg fram til starten av 2008, og da var det lett å ty til uttrykk som «verdens beste», «mest avanserte» og slike ting, sier Esperø, som ikke har vært alene om å bruke store ord. Tidligere kulturminister Trond Giske har også gjort sitt ved blant annet å kalle Rockheim «et pilegrimsmål» overfor Adresseavisen.

–Man kan si at det er flere enn meg som har hatt behov for å forsvare og forklare avgjørelsen om å legge det hit. Dermed ble det gått hardt ut, og det slår tilbake på oss nå, mener Esperø. Som angrer på lite – men er det noe han skulle gjort annerledes, er det at han var mer forbeholden i beskrivelsene.

–Med Virtuelle Rockheim så jeg faresignalene for seint, jeg fikk ikke forklart intensjonen godt nok, innrømmer han.

–Framstår som lukket

Tidligere har Rockheim benektet samarbeidsproblemer med musikkmiljøet, men i løpet av den siste tiden har Adresseavisen snakket med mange sentrale aktører som kan forteller om dårlig informasjon og lite kontakt.

Leiv Aspén er daglig leder for Rockforum, en interesseorganisasjon som jobber for å styrke det rytmiske musikkmiljøet i Trøndelag. Han er ikke imponert over måten Rockheim har møtt det lokale musikkmiljøet på. Før det ble vedtatt å legge senteret til Trondheim, var Rockforum med på å arrangere en støttekonsert. De fikk ingen takk og har ikke hørt noe siden. Aspén hevder Rockforum har henvendt seg til Rockheim flere ganger for å få i gang en dialog, men uten å lykkes.

–Man blir ikke gira for å gjøre en innsats når en føler at en ikke blir hørt. Rockheim har uttalt at de har godt gehør i byens musikkmiljø, men alle jeg snakker med stusser veldig over det utsagnet. Mitt inntrykk er at de knapt har pratet med noen, sier Aspén, som synes profilen utad er keitete, og at mye av det som er presentert på nett virker hastverkspreget.

Hva så med Stein Vanebo, sentral i byens musikkmiljø som sjef for MBN, plateselskapet som har en rekke trønderske artister i stallen?

–Det kan godt hende selskapet mitt er for lite, for jeg har ikke hørt et pip fra Rockheim bortsett fra spørsmål om noen Malin-effekter, sier Vanebo, som også er sentral i planene rundt en eventuelt ny Storåsfestival.

Esperø fastholder at de som banker på døra hos Rockheim blir tatt godt imot.

–Informasjonsbehovet synes umettelig, men enn så lenge er vi en prosjektorganisasjon med fokus på utstillingene. Rockheim skal være her lenge, og vi ber derfor om forståelse og tålmodighet. Men først må vi levere bestillingen vi har fått, akkurat nå har vi ikke krefter til annet. Lakmustesten kommer når vi åpner.

Tungt i Namsos

Rockheim er ikke er alene i å ha problemer med å selge inn sin visjon. For to uker siden gikk Terje Tranaas av som prosjektleder for Rock City Namsos. Han følte at belastningen ble for stor. Det ble en ensom jobb og han savnet i likhet med Esperø støtte fra lokalmiljøet.

–Det ble stadig nye forsinkelser og nye forklaringer, og folk spurte seg hva vi egentlig holdt på med. Men det er nå sånn at det er mye arbeid i det skjulte, og lite av det er fantastisk avisstoff, sier Tranaas. Rock City Namsos blir delt i et opplevelses- og et ressurssenter. Særlig det siste, der folk skal utdannes til jobber i kultur- og underholdningsnæringen, har vært vanskelig å forklare for folk. Tranaas tror folk overvurderer betydningen prosjekter som Rock City og Rockheim har for miljøene nå i prosjektperioden. Han tror sentrene må få utvikle seg, så vil stoltheten komme etter hvert. I likhet med Popsenteret i Oslo opprettet Rock City tidlig eksterne ressursgrupper.

–Burde ikke Rockheim gjort det samme?

–Det hadde neppe skadet, men det er ikke et være eller ikke være for Rockheim. Jeg synes det blir veldig enkelt å rope etter å bli spurt og involvert. Inviter deg sjøl og krev din plass, sier Tranaas.

Ressursgrupper i Oslo

Popsenteret i Oslo, hovedkonkurrenten i lokaliseringsdebatten, jobber nå mot å åpne som regionalt senter i kommunal regi høsten 2010. Kunstnerisk ansvarlig Paal Ritter Schjerven forteller at de allerede i 2007 dannet sju ressursgrupper som skulle bistå med råd og innspill. Grupper med representanter fra blant annet arrangører, plateselskap, management, artister og historikere. Han anslår at mellom 70 og 100 aktive bransjeaktører er blitt involvert gjennom gruppene, som fortsatt er aktive.

–Det er viktig for oss at de føler at de er med. Vi ønsker ikke en taus prosess etterfulgt av en avduking, forklarer Schjerven.

Slik kunne det vært i Trondheim også, ifølge Esperø. Han forteller at han i utgangspunktet skulle utrede prosjektet, men mente etter to-tre uker at det var like greit bare å sette i gang. Departementet sa ja, og dermed ble prosjektet snudd fra utredning til gjennomføring omtrent over natta.

–Hadde utredningsfasen vart lengre, hadde jeg nok grepet det an på samme måte. Nå skal det også sies at Oslo-prosjektet har en lengre forhistorie og begynte grunnarbeidet lenge før 2006, kontrer Esperø.

Sponsorgruppe la ned seg selv

En ressursgruppe som faktisk eksisterte, var en som ble nedsatt av Kulturdepartementet for å hjelpe Rockheim å skaffe sponsorer. Der satt blant andre mediesjef i Rosenborg, Nils Heldal.

–For å gjøre jobben vår trengte vi et sponsorprospekt der det ble forklart hva Rockheim skulle være. Det kom aldri, så vi så oss nødt til å legge ned arbeidet. Det var ingen vits å fortsette, forteller Heldal, som føler han ikke fikk noen fullgod forklaring på hvorfor informasjonen aldri kom.

–Kanskje følte de at det ikke hastet akkurat da, kanskje var det andre ting som var viktigere for dem? Jeg registrerer bare at arbeidet ikke ble prioritert.

Esperø forklarer at gruppa ble opprettet med tanke på at Rockheim skulle åpne nå til jul. Men i et tøft sponsormarked vurderte han at det ville være bedre å vente til den faktiske åpningen slik at de kunne presentere Rockheim slik det er og ikke gjennom luftige beskrivelser og trykksaker.

–Burde kommunisert bedre

På andre områder har Rockheim imidlertid vært på banen. I sommer var de samarbeidspartner under Pstereofestivalens svært vellykkede norskdag. Markedssjef i Pstereo, Bård Flikke, skjønner likevel frustrasjonen i miljøet for øvrig og konstaterer at Rockheim til nå ikke har tatt en utadvendt rolle.

–De har hatt mer enn nok å stri med, jeg regner med det vil falle på plass etter hvert. Likevel burde de nok ha kommunisert bedre med miljøet, mener Flikke, som samtidig oppfordrer folk til å ta kontakt og komme med innspill i stedet for å sitte og vente. Gjennom festivalen, samt verv i FONO, Norsk Rockforbund og plateselskapet Propeller Recordings, har Flikke også tett kontakt med bransjen i Oslo.

–Holdningen der er litt den samme som her. Mange valgte side allerede under lokaliseringsdebatten og Rockheim har vel heller ikke kommunisert godt nok. Usikkerhet kombinert med lite informasjon fører til spekulasjoner, og det er uheldig, sier Flikke.

Inntrykket av et avventende og usikkert Oslo-miljø deles av Joakim Haugland, som driver plateselskapet Smalltown Supersound og er programsjef for Bylarm – som i år nesten ikke fant plass til trønderske artister. Han sitter også i en ressursgruppe tilknyttet Rockheim som ble opprettet i vår. Haugland oppfatter at gruppa, som består av bransjefolk med bakgrunn fra hele landet, skal være et bindeledd til bransjen etter kritikk for manglende dialog, men at mye allerede var bestemt da gruppa ble opprettet. Han forteller at gruppa har diskutert relasjonen mellom Rockheim og bransjen, kommet med utstillingsideer og bidratt til kontakt med ressurspersoner.

–Vi har også snakket mye om viktigheten av at senteret blir brukt av det lokale miljøet og ikke blir stående som et spøkelsesmonument.

Mediekjør

Byråleder Olav Svartøien i HK Reklamebyrå har fulgt prosessen fra utsiden og mener representerer en unik mulighet for Trondheim. Fra sitt ståsted utenfor musikkmiljøet har han likevel merket seg at det blåser en motvind.

–Når Virtuelle Rockheim, som er den første virkelige eksponeringen overfor publikum, viser seg å ikke fungere bra nok, er det uheldig for prosjektet, sier Svartøien. Han mener det å få kjeft er uunngåelig, spørsmålet er hvordan man håndterer det. Han presiserer at det er hva som presenteres etter åpningen som vil avgjøre om Rockheim blir en suksess, men han ber dem likevel om å være ydmyke og våkne for signaler utenfra. Ifølge Svartøien kan det bli skummelt dersom det blir en føljetong med negativt fokus og et mediekjør. Da kommer man på hæla, bruker tid på å forsvare og forklare framfor å tenke konstruktivt.

–At de vil åpne mer for dialog er bra, men kanskje burde det vært gjort tidligere, antyder Svartøien, som mener at Rockheim på mange vis kan sammenlignes med RBK, en av HKs kunder.

–Det de har felles er engasjementet, de gjør noe veldig mange har en mening om og det er unikt. Sterkt engasjement rundt merkevaren kan ikke kjøpes for penger.

Kommunikasjonsbyrået TIBE PR var før sommeren med på å utvikle en kommunikasjonsstrategi for Rockheim. Daglig leder Jørn Arve Flått i TIBE PR bekrefter dette, men vil ikke kommentere innholdet i strategien overfor Adresseavisen.

–Ikke laget av stein

Arvid Esperø selv erkjenner at han sikkert kunne gjort ting annerledes for å øke entusiasmen.

–Jeg gjør mitt beste og det er livsviktig for oss å få fotfeste i trøndersk jord. Men jobben min er å bygge, ikke å forklare, sier Esperø. Han sammenligner jobben sin med å legge alle fundamentene folk ikke ser, å bygge kjelleren under stua man inviterer folk inn i. Han bedyrer at Rockheim ønsker å lytte. Men at prosessen har hatt så trange tidsfrister at de har måttet velge hastighet framfor refleksjon så langt.

–Handler det nå om å lukke ørene og gi litt faen i hva folk sier?

–Det blir feil å si. Smellen vi fikk gjennom kritikken av Virtuelle Rockheim kjennes. Jeg er ikke laget av stein jeg heller. I bunn ligger ett eneste ønske – å gjøre norske musikere og bransjefolk stolte. Noe vi jobber dag og natt for. Vi gjør ikke dette for vår egen skyld.