Kathrine Nedrejord. 22 år.Debuterer med romanen «Transitt» på Oktober forlag i månedsskiftet februar-mars. Planlegger ny oppsetning med sitt eget Tablå Teater før sommeren.
Endret: 22.01.2010 kl. 10:44
Møt scenekunstneren
Møt musikeren
Møt forfatteren
Møt fotballspilleren
Møt bloggerne
Møt bakmannen
Møt politikeren
Møt kunstneren
Hvem er du?
– Jeg er fra Køllefjord i Finmark. Jeg bodde der til jeg var ni år. Deretter flyttet jeg til Nøtterøy utenfor Tønsberg. Nå studerer jeg litteratur, språk og drama ved NTNU. Før dette gikk jeg et år på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker. Jeg er glad i å reise og har nettopp vært et år i Buenos Aires.
Hva har du gjort?
– Jeg har skrevet dikt siden jeg gikk på dramalinjen på videregående. Jeg var med i Skolekammeret på Dagbladet.no, og fikk veldig god respons der. Men jeg klarer ikke å skrive lyrikk lenger, det var derfor jeg begynte med prosa.
– Du har også skrevet dramatikk?
– Ja, det er nok det vanskeligste av alt. Jeg leder min egen teatergruppe, som heter Tablå Teater. Vi har hatt oppsetninger på Avant Garden, Isak og Dora, hvor jeg har regissert. Jeg liker å eksperimentere med tekst. Vi har satt opp «Romeo og Julie» som fysisk teater og tekster av Jon Fosse. Selv har jeg skrevet «Fast forward / Rewind» – en kjærlighetshistorie med skjeve mennesker (homofile, journ.anm.) som aktører.
Hva skal du gjøre?
– Gi ut romanen «Transitt» på Oktober forlag i februar-mars. Jeg er kjempenervøs. Men jeg er glad for at jeg valgte dette forlaget. De har gitt meg tilbakemeldinger, gjort det lettere for meg å utvikle meg.
– Hva handler boka om?
– Om en kvinne som kommer hjem etter mange år i Paris. Men fortiden innhenter henne. Det er en bok om utvikling og relasjoner i familien. Jeg har ikke turt å lese den som en helhet ennå, jeg er redd jeg skal bli misfornøyd. Men det beste som kan skje etter lansering er jo at folk leser og liker boka.
– Hvordan skriver du?
– Jeg kan sitte på bussen, høre på musikk og plutselig tenke: «Der har jeg den scenen som passer inn!». Det handler om å bli kjent med hovedpersonene. De begynner å leve sitt eget liv. Det er jo ikke en biografisk roman, dette, jeg har jo knapt vært i Paris. Hovedpersonen er ganske mye eldre enn meg også.
– Er kjærligheten en fellesnevner for det du gjør?
– Jo, men ikke bare den som oppstår mellom kjærestepar. Jeg skriver om ensomhet og relasjoner. Hva kjærligheten får oss til å gjøre og ikke gjøre. Hvordan man forholder seg til kjærligheten, sier ganske mye om en person.
Og ellers?
– Jeg har også lyst til å sette opp mer teater, og har ganske konkrete planer. Jeg får litt abstinenser. Jeg har alltid elsket teater. Det har en toveiskommunikasjon mellom aktører og publikum som du ikke får på film. Og det trenger ikke være revy eller kabaret for at folk skal like det.
– Blir du i Trondheim?
– Dette er det siste halvåret av studiene i Norge. Jeg skal ut av landet igjen, sannsynligvis til Europa. Du blir tryggere på deg selv av å reise. Du lærer mye av deg selv som person.
– Og jeg er veldig opptatt av språk for øyeblikket. Jeg får sånne diller. Foreldrene mine er samer, og mamma snakker samisk. Selv kan jeg bare noen fraser. Det er ganske vanskelig, ganske annerledes enn norsk.
Hvordan man forholder seg til kjærligheten, sier ganske mye om en person.
