Vi ble med da Gary Moore fant tilbake til rockehelten i seg på torget lørdag kveld. Det ble en gjennomført hyggelig opplevelse.
Endret: 25.05.2010 kl. 09:21
Den irske gitarhelten har både en sympatisk og lydhør fremtoning. Han er en glimrende teknisk gitarist, som forsker videre i grenselandet mellom blues og psykedelisk hard rock i rommet som ble etablert av først Eric Clapton så Peter Green (for å nevne to spesielt viktige for Moore) på slutten av 60-tallet.
Den hyggelige gitarhelten
Kanskje har Moore blitt en litt for anonym snill gutt i sammenligning med sine eldre kolleger, for det er ikke alltid det føles som livet står på spill når Gary Moore spiller.
Men det føles som han mener det han gjør, samtidig som han ønsker publikum alt godt.
Som publikummer føler en seg godt ivaretatt.
Gary Moore startet, av alle ting, med «Over The Hills And Far Away». Er ikke det hans aller største hit? Hva skulle han så fortsette med?
Men Moore hadde en god plan, han. Det var greit å gjøre seg ferdig med det mest poppregede først. Så kunne han pøse på med tyngre rock resten av konserten. Og dess flere låter han spilte, dess flere gamle favoritter kom frem fra glemselen.
Tre bra nye låter
Det ble en skikkelig hitparade, med den gjenkjennelige melodiøse rocken med insisterende keltisk særpreg. Moore spilte også tre nye låter, «Days Of Heroes», «When We Were Young» og «Old Wild One», alle med en energisk og nærmest nostalgisk tilnærming til den keltiske hardrocken. «When We Were Young» er en ballade der Moore fikk vist seg frem både som vokalist og lyrisk gitarist. «Old Wild One» atskillig mer rocka. Den bygde seg stort opp, med en frisk gitarduell på slutten.
Ellers var det kompetente bandet, og da spesielt rytmeseksjonen Darrin Mooney (trommer) og Jonathan Noyce (bass) litt bortgjemt både i lydbildet og spesielt visuelt på scenen. De tre medmusikantene var stuet sammen i det ene hjørnet av scenen, mens Moore brysket seg alene på fire femtedeler av scenen.
Neil Carter på keyboard er den andre kontinuitetsbæreren i bandet. Han var med i storhetstiden på 80-tallet og er tilbake etter 20 års fravær. Flere av oss kunne godt unnvært noen av de ferdigprogrammerte elementene i lydbildet. Men han kunne godt spilt mer gitar enn den ene låten!
Hyllest til Phil Lynott
Moore kunne derimot ikke unnvært Phil Lynott og Thin Lizzy i sin musikalske utvikling. Vennskapet de to imellom var turbulent og intenst. Musikalsk gjorde de store ting sammen. På konserten var kanskje de største høydepunktene låter som Lynott var med på i originalversjonene, «Military Man», «Out In The Fields» (to låter spilt inn bare et år før Lynott døde) og «Parisienne Walkways». Direkte rørende var fremføring av Moores hyllest til sin døde venn «Blood Of Emeralds».
Vellykket verdenspremiere
Det var godt med publikum på torget lørdag kveld og de fikk valuta for pengene.
Selv om det lenge var mer hyggelig enn vesentlig, kom intensiteten, særpreget og inderligheten sterkere ettersom Moore og bandet hadde spilt hverandre og publikum varme. Dette var jo faktisk den aller første konserten med denne besetningen og dette repertoaret. En verdenspremiere.
Mot slutten av konserten var alle overvunnet. Allsangen runget.
Fant igjen tonen – 30 år etter
«Out In The Fields» var strålende, det ene rene bluesnummeret «Still Got The Blues» mer enn velkomment. Så tok han rockehelten i seg helt ut i ekstranummeret «You Know I Love You», tok det helt ned i «Johnny Boy» og så helt til slutt kom den episke signaturlåten «Parisienne Walkways».
Det var der Gary Moore først fant sin personlige gitartone i 1979, og det var her han redefinerte tonen for oss over 30 år senere. «Celtic rock» anno 2010 kommer til å bli en suksess!
Diskuter denne saken
Innsendt av OJ, 25.05.2010 01:17:30
Etter å ha lest story her, så sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar, på hvor mange fakta feil det er i denne storyen. Journalisten skriver på en slik måte at han har en stor kunnskap om Gary Moore, det er dessverre feil. Google gir mere korrekte svar enn her.
Størst hit er ikke Over The Hills And Far Away, men Still Got The blues.Når man beskriver forholdet til Phil Lynott, er dette også feil.Walking By Myself er «You Know I Love You», som journalisten ikke klarer å catche, samt den nye balladen er "Where Are You Now?"Samt Darrin Mooney satte sitt preg på lydblidet, samt bassiten hadde vel en bass solo også ;)Set-List:1. Dunluce (tape intro)2. Over The Hills And Far Away3. Thunder Rising4. Military Man5. Days Of Heroes6. Where Are You Now7. So Far Away8. Empty Rooms9. Old Wild One (Neil on rythm guitar)10. Blood Of Emeralds11. Out In The Fields12. Still Got The Blues13. Walking By Myself14. Johnny Boy (accoustic version) - Encore15. Parisienne Walkways - EncoreNoe bør finnes seg en ny jobb, lenge siden jeg har lest noe så slett skrevet artikkelInnsendt av Frank Tondel, 24.05.2010 09:34:42
De nye låtene: Days OF heroes, When We were young, old wild one, Gamle som ikke ble nevnt av Leffen: The LONER, military man
Innsendt av Leffen, 24.05.2010 10:33:47
Ja, glemte nok Military man selvsagt,men tror Frank her tar feil. :-). Spilte nok ikke the Loner,men derimot introen til End of the world som kan forveksles med the Loner. :-)
Innsendt av Andy H.., 23.05.2010 19:12:21
En herlig konsert hvor Gary Moore leverte, som han alltid gjør. Totalopplevelsen ble imidlertid grovt ødelagt av wannabe cop-ene fra Effect security som brukte hele konserten på å fekte ned 0,3 megapixelmobilene til damer som ville forevige et minne fra konserten. Patetisk. Hvorfor tok de ikke HD-kameraene som surret hekle konserten litt lengre bak i folkemengden?
Innsendt av en kis, 24.05.2010 01:50:30
De trodde de eide hele torget. Neste år håper jeg de skaffer noen andre vakter. For disse ødela en god del for meg også.
De lagde mer kvalm, enn de faktisk gjorde nytte for seg.Innsendt av Leniz, 23.05.2010 23:25:29
Er helt enig med deg! Disse småkara med snus i overleppa og "matcho" holdning, oppførte seg direkte latterlig!
Innsendt av IL, 24.05.2010 00:02:23
Noen av oss utenfor stod oppe i vinduskarmen v. apoteket så vi kunne se (såvidt) over gjerdet, der også tok sikkerhetsvaktene prompte affære og jagde oss ned igjen. De var tydeligvis veldig oppsatt på at ingen hverken innenfor eller utenfor skulle få noe ekstra.
Innsendt av Kay Edvin Nessæther, 23.05.2010 18:58:58
Det var en forrykende konsert! Stor opplevelse.
Innsendt av Leffen, 23.05.2010 14:40:08
Synes den godeste Hoel kunne innrømt at her har vi med å gjøre,sannsynligvis verdens beste gitarist,ikke bare en tekniker. Gary behersker alt på seks-strengern og det er det få som gjør....herlig konsert, kanskje den konserten som har gitt meg mest og jeg har sett en god del....:-)
Innsendt av The Almighty, 23.05.2010 13:09:01
Hej!
Kan någon som såg Gary Moore lägga ut hela hans setlist här så blir alla som ska se gary på Sweden Rock Festival i Juni väldigt tacksamma!Innsendt av Leffen, 23.05.2010 19:53:58
Har ikke helt rekkefølgen men forvent å få høre: Over the hills, Out in the fields,Empty Rooms,Johnny boy,Thunder rising,Parisienne walkways,Still got the blues,Walking bye myself,Blood of emeralds,+ noen nye låter. Meget bra setlist med andre ord.
