Jon Lord tok publikum med på en musikalsk reise i Nidarosdomen søndag kveld. Det resulterte i trampeklapp og stående applaus fra en smekkfull kirke.
Endret: 24.05.2010 kl. 15:09
Hovedperonen selv er like fornøyd som publikum etter konserten.
- Det var helt fantastisk å få spille i denne kirka igjen. Publikum var fantastiske og opplevelsen magisk, sa Jon Lord like før midnatt.
Mannen men den karakteristiske hvite hestehalen er mest kjent som keyboardist i rockebandet Deep Purple. Men han er en klassisk skolert pianist, og det høres. Konserten starter forsiktig med musikk fra hans nyeste utgivelse, To Notice Such Things, en suite i seks deler for piano, fløyte og strykere.
Stykket forteller livshistorien til hans avdøde venn, fofatter og advokat Sir John Mortimer, der fløyta er Mortimers egen stemme. Med seg på scenen har Lord et samensatt orkester og band. The Lord Chamber Orchestra består blant annet av musikere fra Trondheimsolistene og symfoniorkesteret, under ledelse av Torodd Wigum.
Debussy og Sjostakovitsj
Melodiske linjer og harmonier mellom strykere, fløyte og piano dominerer suitens første sats, før stemningen skifter total karakter. En herlig og frisk rytmikk ligger i bunn hos strykere og piano, mens fløyta leker seg på toppen.
Tempoet faller og Lords melodiøse linjer kommer nok engang fram, men det varer ikke lenge. Legatoen forsvinner og blir erstattet med akkorder som beveger seg mellom instrumentgruppene. Fløyta leker seg nok en gang med korte melodisnutter på toppen, før en herlig bassgang slår rot i cello og bass. Åttendedels bassgang i ren Sjostakovitsjstil. Det er hardt og det er tøft.
Noen små hark fra salen, men ellers et musestille publikum. På scenen briljerer fløytist Trine Knutsen med et soloparti som gir sterke assosiasjoner til klassiske impresjonister som Debussy og Ravel, og som forfriskende bryter med det tonale og melodiøse.
- Assosiasjonene er mange i musikken din. Sjostakovitsj, Bach, Debussy, Stravinskij, Grieg...
- Du har rett. Jeg stjeler kun fra de beste, sier en lattermild Lord til Adresseavisen etter konserten.
Den høflige eldre briten er strålende fornøyd.
- Jeg elsker å opptre. Å stå på scenen her i Nidarosdomen for tredje gang er fantastisk.Veggene her har så mye historie. Det skapes en egen stemning som er unik, sier Lord.
- Hva er det med musikken din som tiltrekker så mange?
- Musikken min tar deg med på en emosjonell reise som kommer rett fra hjertet mitt, og det tror jeg treffer mange, sier Lord og trykker seg til brystet.
Hammondtrøkk
Det er pause. Noen sekunder tidligere ble «The Telemann experiment» fremført, langt unna barokkstil. Den regntunge Trondheimskvelden frister få til å trekke luft.
På utsiden er Nidarosdomen bløtlagt, men innenfor kirkens vegger er det musikalsk varme. Første låt etter pause er «For example». Et stykke tilegnet Trondheimsolistene og deres kunstneriske leder Øyvind Gimse. Cellist Cecilie Koch imponerer i solistlederens fravær.
Et par musikal-låter følger. Noen publikummere har tårer i øynene, mens andre holder på å sovne. Godt er det derfor at perkusjonisten og bandet som har entret scenen tar ansvar.
Jon Lord bytter ut klaveret med hans varemerke- Hammondorgelet. Musikken er groovy, hard og fengende, og hans rockefortid kommer så absolutt til rette. En frekk trommesolo gir stående applaus i kjent jazzstil midt i låta.
Stort
Det jubles lavt blant publikum. Deep Purple- klassiskeren «Child in time» er påbegynt, og Lord viser virkelig frem sine ferdigheter bak orgelet. Rytmeskiftene sitter og vokalist Steve Balsamo falsettstemme er upåklagelig, selv om den ikke vekker like sterke følelser som Deep Purple-vokalist Ian Gillans særegne stemme.
Supplert med jentekor er det en mektig opplevelse, og en flott avslutning før et ekstranummer tilegnet en annen nylig avdød venn runder av det hele i kjent melodisk stil.
Diskuter denne saken
Innsendt av Takknemmelig, 24.05.2010 23:57:51
Thank you so much Jon !
Takker også til Knut-Morten og Terje for et flott arrangement. Det er godt det finnes slike ildsjeler.Flotte artister, god lyd, flott lyssetting og godt publikum.Y P P E R L I G !Innsendt av metal man, 24.05.2010 16:45:24
hvor er annmeldesen av magnum sin konsert de var best på trondheim rock dette er for dårlig av adressa
Innsendt av Per vero, 24.05.2010 22:50:20
Magnum var en TRAGEDIE. Har hørt dem 4 ganger tidligere, har samtlige utgivelser, men dette var et overgrep mot gammel (og ny) fans! Lav lyd, stort sett låter fra deres to siste og skremmende dårlig engasjement fra bandet. Legg inn årene, Catley!
Innsendt av imponert, 24.05.2010 16:02:32
var selv tilstede under konserten igår kveld, og kunne ikke vært mer enig med adressas anmelder. Deilig å se faglig dyktighet og godt språk! Dumle har visst ikke skjønt stort....
Innsendt av Ivar F, 25.05.2010 15:38:16
Anmelderen har tydeligvis et øre for klassisk musikk: "Legatoen forsvinner og blir erstattet med akkorder som beveger seg mellom instrumentgruppene. Fløyta leker seg nok en gang med korte melodisnutter på toppen, før en herlig bassgang slår rot i cello og bass. Åttendedels bassgang i ren Sjostakovitsjstil. ".
Hun skriver inngående om den klassiske delen av konserten; at de første delene er tilegnet Sir John Mortimer, og navngir flere av musikerne fra Trondheimssolistene og symfoniorkesteret. "Perkusjonisten og bandet", som vel satte like mye preg på 2. halvdel av konserten som strykerne gjorde, nevnes ikke ved navn, og ikke engang at de spiller i bandet Opeth. Hun omtaler også Dio "en annen nylig avdødd venn". Den progressive delen av musikken har tydeligvis heller ikke festet seg; og nydelige "Pictured Within" fra plata med samme tittel var alene verdt konserten.Ja, konserten var bra og anmelderen entusiastisk, men i likhet med Dumle synes jeg journalisten viser vel lite respekt for innsatsen fra tungrockerne og den tyngre delen av konserten. Og når Jon Lord avslutter hele konserten med å snakke beveget om sin gode venn Ronnie James Dio som døde for under 2 uker siden, uten at navnet engang blir oppfattet av journalisten, da blir jeg nesten provosert.Innsendt av Dumle, 24.05.2010 23:16:55
Og hva har ikke jeg skjønt? Jeg bare ytret min mening ang. reporterens uvitenhet om hvem sangen var dedikert til. Jeg sa ingenting om hvor dårlig eller bra anmeldelsen var, faktisk så syns jeg den var kjempebra. Bare hengte meg opp i det siste der. Konserten var fantastisk. Men ikke sikkert du heller vet hvem Dio er...
Innsendt av J L, 24.05.2010 18:32:31
Sjelden å se så presise og kompetente anmeldelser som denne! Virkelig en fornøyelse å lese. Det er sanneslig ikke for ofte....
Innsendt av km h, 24.05.2010 22:51:00
...med både topp og enig! ha en fin kveld alle musikkelskere:-)
Innsendt av Dumle, 24.05.2010 15:12:10
"..et ekstranummer tilegnet en annen nylig avdød venn runder av det hele i kjent melodisk stil."
Den andre avdøde vennen er ingen ringere enn Ronnie James Dio. Det fikk nok ikke adressas reporter med seg nei! Visste sikkert ikke hvem det var en gang.
