Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Kultur

Verdens morsomste mareritt

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

Alice Cooper på Steinkjerfestivalen:

Verdens morsomste mareritt

Været var det eneste sure etter en konsert der alle fikk det de kom for.
Leses nå:

Summer av gårde

Du ler mest av «Neste sommer» når du snakker om den i morgen.

Skaper trøndersk musikkfest i Syden

Morten «Diesel» Dahl (55) sørger for trøndersk musikkfest på Gran Canaria.

- I Trondheim er det mye dumme folk

Sigmund Kveli og Arnt Egil Rånes er to av fire utøvere i den nye forestillingen «Livsglede».

«Alt annet enn respektløs raljering»

Møtet mellom Bjarne Melgaard og Edvard Munch er en triumf, uansett om man liker det eller ei.

«House of Cards» - episode 6

«Francis – we are murderers»

Sesongens mest stillestående episode foregår i Kreml, hvor ekteparet Underwood, på hver sin kant, forsøker å få i stand en avtale.

«House of Cards» - episode 5

«Ingen politiker kan motstå fristelsen å gi løfter han ikke kan holde»

Frank har satt i gang et risikofylt politisk spill om bruk av katastrofefondet til sitt arbeidsprogram, og erklærer selvsikkert krig med begge partiene i kongressen.

Nettet fanger

Spidergawd på hjemmebane ble en opplevelse av de sjeldne.

«House of Cards» - episode 4

Faller Frank for eget grep?

Idet Frank tror han har kontroll, mister han den helt.

«House of Cards» - episode 3:

Vodka, Pussy Riot og et provoserende kyss

President Frank Underwood får statsbesøk fra den russiske presidenten.

Gir fra seg kunstgave for å unngå rettssak

Inger Sitter får tilbake de aller fleste bildene hun ga til Gråmølna. Trondheim Kunstmuseums styre vil ha slutt på konflikten.

«House of Cards» - episode 2:

Tårer, sex og manipulasjon

Med tårer, sex og manipulasjon, er presidenten seg selv lik fra tidligere sesonger.

Fint og fælt

Fra pute- til gåsehud-øyeblikk, Morten Abel har sjelden hørtes verre eller bedre ut.

«House of Cards» - episode 1:

Kynismen har nådd Det Hvite Hus

Det overhengende spørsmålet ved overgangen til sesong 3 av House of Cards er hvorvidt Frank Underwood har tatt med seg sin kynisme og egenrådige ondskap med seg fra jakten på makt og inn i presidentembetet.

NSB brukte slaver på Marienborg

NSB-sjefene på Marienborg samarbeidet tett med nazistene. De ba om russiske krigsfanger som kunne arbeide som slaver i verkstedet.

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

(Foto: VEGARD EGGEN)

Foto: VEGARD EGGEN

Relaterte artikler:
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

KONSERT:
Alice Cooper
Steinkjerfestivalen
Lørdag kveld

Det er fryktelig surt og kaldt. Det er litt for lite folk. Og de folkene som er der er litt preget av at det er fryktelig surt og kaldt. Men de som er der og har nok klær på seg, får akkurat det de kom for: Et ekstravagant, veloljet og ikke minst skikkelig underholdende rock'n'roll-show.

Rock kan være politisk, dypt romantisk, tragisk eller til og med eksistensiell. Men først og fremst, og som oftest, er rock bare artig virkelighetsflukt. Få artister har skjønt det bedre enn Alice Cooper, som med sin blanding av tegneseriehorror, vaudeville og identitetslek er selve gudfaren av teatralsk rock. 40 år etter gjennombruddet er ikke Alice Cooper egnet til å skremme eller sjokkere noen, og det er en fin grense mellom det morsomme og det latterlige. Men her er rollefiguren så tydelig, distansen så stor og glimtet i øyet så tilstede at det selvsagt blir teit, men teit på en god måte.

Det eneste vi ikke får fra Coopers velbrukte arsenal er boaslanger – for her pøses det på med galger, giljotiner, to meter lange sprøyter, blodtørstige sykesøstre og maskerte «gimps». Alice tas av dage fire ganger, men kommer selvsagt sterkt tilbake. Cooper selv er i godt driv, kanskje litt mer lutrygget og stivere i hofta enn før, men likevel mer enn kapabel til å bære det ambisiøse showet. Selv om Cooper aldri har vært noen frapperende sanger, viser han på låter som «Only Women Bleed» at han fortsatt også har stemmen i god behold. Konserten er strengt regissert, uten tid til koseprat mellom låtene. Scene- og kostymeskiftene skjer i et så stort tempo at det er risikosport å gå i baren. Her må man henge med!

Showet er velporsjonert og har et sømløst driv som gjør det relativt fritt for dødpunkter, og 90 minutter går forbausende fort.

Musikalsk sitter det bra, et ungt og sultent band gjør ikke skam på de gamle klassikerne, og får også plass til å vise seg frem skikkelig når gamlefar sjøl legger inn små pustepauser innimellom. Hovedvekten av låtene er klokt nok hentet fra perioden til og med 1978 (best representert er 73-albumet «Billion Dollar Babies» med fire låter), da Cooper var på høyden musikalsk. Tøff og tett hardrock med elementer fra glam- og garasjerock, og låtutvalget er godt (selv om jeg kanskje savnet et par låter han har spilt tidligere på turneen, som «Killer» og «Welcome to My Nightmare»). Nyere låter som «Wicked Young Man», «Dirty Diamonds» og «Vengeance is Mine» sparker også godt med sitt hardere, mer metal-tunge lydbilde.

Kjennskap og kjærlighet til Alice Coopers låter og album er selvsagt en bonus på en konsert som denne, men likevel på mange måter underordnet det visuelle – selve teateropplevelsen. Her er det minst like viktig å se som å høre, showet er hakket bedre enn låtene, men også musikken framstår som vital og nesten overraskende tidløs.

Så kan man sikkert mene mye om å spille én sang to ganger i løpet av en konsert, men da Alice Cooper drar i gang «School's Out» som siste ekstranummer, er det betraktelig mer liv blant publikum enn da samme låt åpnet showet. Det viser med all tydelighet at han i løpet av halvannen time og mer enn 20 låter har fått fansen varme – og overbevist resten.

Dette spilte Alice Cooper:
Her finner du hele settet på Spotify.

School's Out
No More Mr. Nice Guy
I'm Eighteen
Wicked Young Man
Ballad of Dwight Fry
Go To Hell
Guilty
Cold Ethyl
Poison
From The Inside
Nurse Rozetta
Be My Lover
Only Women Bleed
I Never Cry
Vengeance is Mine
Dirty Diamonds
Billion Dollar Babies
I Love The Dead
Feed My Frankenstein
Under My Wheels

Ekstranummer:
Elected
School's Out

Vis kommentarer
Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus