Operaen «Olav Engelbrektsson» imponerer.
Endret: 06.08.2010 kl. 11:18
«Olav Engelbregtsson», Steinvikholmen
Av Edvard Hoem og Henning Sommerro
Onsdag kveld
For 17. gang kan publikum bli med til Steinvikholm slott, der det i år 1537 utspant seg et dramatisk maktspill med den katolske biskopen Olav Engelbrektsson i hovedrollen.
En tragisk kjærlighetshistorie er sentral i oppsetningen som har en urovekkende karakter fra start til slutt. Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson (Trond Halstein Moe) kjenner motstanden på kroppen, og gjemmer seg i slottsruinene på Steinvikholmen. Danskene er farlig nær, og befolkningen lider av både sykdom og usikkerhet.
Den danske adelsmannen Nils Lykke (Kjetil Støa) får tillatelse til å ekte Fru Ingers eldste datter. Men etter hennes død oppstår det imidlertid kjærlige toner mellom Lykke og Fru Ingers yngste datter, Lucie (Lise Granden Berg). Forholdet blir fordømt, og Fru Inger krever død over«voldtektsmannen» Lykke. Biskop Engelbrektsson blir stående mellom sin tidligere medstyrer Fru Inger og det forelskede og syndende kjærlighetsparet.
Nils Lykkes ankomst blir forsterket av et kraftig vindpust denne sene sommerkvelden. Han ber på sine knær om fred med biskopen. Støas stemme og sceneopptreden er virkelig imponerende. Hans tolkning av Nils Lykke er svært troverdig. Det går ikke mange sekundene før man føler empati for mannen som er villig til å ofre alt for kjærligheten. Duoen Støa/Granden Berg spiller hele tiden på grensen til teatralsk, uten at det bikker til noe negativt. Granden Bergs klokkeklare og sarte stemme flyter godt sammen med Støas kraftfullhet. Godt hjulpet av talentfulle lokale dansere og en dundrende vakker midnattshimmel, blir parets opptredener en nytelse.
Den triste kjærlighetshistorien i operaen får et nytt friskt pust idet Fru Inger (Randi Stene) ankommer slottsgården. Randi Stenes vokalprestasjoner er upåklagelige, men også teatralsk er hun overbevisende som den strenge og dømmende Fru Inger. Hennes hat til Nils Lykke er enormt, samtidig som hun besitter en nesten trollbindene kraft over erkebiskopen.
Det er lite å utsette på hovedrolleinnehaverne. Stene, Halstein Moe og Granden Berg gjør gode prestasjoner. Støas prestasjon er likevel noe mer engasjerende. Dels skyldes det hans karakter, Nils Lykke, men han må få sin fortjente ros for en eminent vokalprestasjon og sceneutstråling.
Et av operaens høydepunkter er scenen der Nils Lykke blir lyst fredløs og de påfølgende minuttene hvor musikken stilner, lysene slukkes. Stillheten er total. Den nordtrønderske sommerhimmelen kunne vel knapt vært mer effektfull. En blåsvart himmel med rosastriper henger over Steinvikholm slott, og det eneste som høres er vindens friske pust.
Det er mange flotte prestasjoner i operaen. Blåseensemblet under ledelse av Kyrre Havdal gir klanglig bredde til kor og solister. Avslutningsarien der en englekledd Lucie stiger opp mot slottstårnet, er nydelig og sårt. Den blir en symbolsk og verdig avslutningsscene.
Det er smårusk i denne oppsetningen. Amatørene, anført av talenter fra Operaskolen, glir godt inn i historien, men de unisone partiene mellom kor og orkester sitter ikke alltid slik de burde. Likevel, operaen om Olav Engelbrektsson er stilfull og flott med solide prestasjoner. Hvis værgudene fortsetter å spe på med naturlige virkemidler, er det bare å glede seg til en midnattsforestilling spekket med dramatikk og lidenskapelig kjærlighet.
Anmeldelsen er basert på generalprøven onsdag kveld
Diskuter denne saken
Innsendt av E J, 06.08.2010 01:50:43
Har ikke ord for hvor FANTASTISK FANTASTISK denne Midnattsoperaen på STEINVIKHOLM var! Sangprestasjonene var av HØY klasse; for noen dramatiske fremførelser! Satt med gåsehud fra første tone; musikken var fantastisk og historien ble tolket og fremført av utøvere som bare var fantastisk dyktige! Og avslutningsscenen med Lise Granden Berg gjorde et mektig inntrykk...glemmer det aldri. Nattehimmelen med de dramatiske fargene gjorde alt så virkelig, nært og fantastisk vakkert! Kan nesten ikke tro at trøndelag og NORGE har så innmari dyktige folk; HVOR ER DERE ALLE TIL DAGLIG??? Og Steinvikholm er jo fantastisk i seg selv! Æ vil meeeer!!!! STORE GRATULASJONER TIL ALLE SOM MEDVIRKER!!
Innsendt av Knut Hammersborg, 06.08.2010 11:53:24
Joda, det er bra. Men kan dette egentlig kalles en opera? De bruker jo mikrofoner!!!! Stilen minner dessuten mere om en operette enn en opera.
