BROEN
Av Bjørn Stein
Med: Sofia Helin, Kim Bodnia
Denne svenskdanske serien på ti episoder nærmer seg snart slutten på NRK på mandager. De som er hektet på der, trenger ikke frykte at anmeldelsen røper hvordan det går. De som ikke har fått den med seg og er disponert for moderne samtidskrim med en original twist, hvor hovedpersonene er minst like interessante som forbrytelsen, har nærmere ti timer med til dels god, engasjerende krim foran seg.
Det starter spektakulært med funn av et lik midt på Øresundsbroen. Koblingen mellom svensk og dansk politi, mellom København og Malmø og fremfor alt mellom Sofia Helin og Kim Bodnia i hovedrollene, er det beste med serien. Helt uforlignelig som krimhelt, er Sofia Helen som Sara Norén. Hun har Aspergers syndrom, uten at det tematiseres eller problematiseres. Til gjengjeld gir det mye dramatikk og overrumplende humor, særlig i samspill med sin påtvungne nye danske kollega.
Dynamikken i typer og spill mellom joviale Bodnia og usosiale, hyperrasjonelle Helin gir «Broen» mye av dens motor og særpreg. Krimfaglig starter serien grotesk og godt, for så å putre mer ujevnt i jakten på utspekulert massedrapsmann med sterkt mediagrep. Som vanlig i krimserier med en sammenhengende sak, blir dramaet mer klisjepreget og forutsigbart når trådene nøstes opp. Den store fordelen til «Broen» er at den da har etablert noen typer som er interessante nok i seg selv. Om serien ikke er like isende god hele veien, overbeviser den om at Sara Norén er en etterforsker som fortjener flere tv-serier.
Ekstramateriale: Nei.
