Dropsfabrikken Amalur

Storslått rollespill som låner litt her og stjeler litt der, men som likevel er så sjarmerende og full av egenart at vi glatt tilgir alle skjønnhetsfeil.

Big bang: Som seg hør og bør i et rollespill med respekt for seg selv så finner du gigantiske bosser også i «Kingdoms of Amalur: Reckoning».

Saken oppdateres.

KINGDOMS OF AMALUR: RECKONING
PC / Xbox 360 / PS3
Aldersgrense: 18 år.

«Kingdoms of Amalur: Reckonings» (fra nå av forkortet til KoA:R) er ikke et bedre rollespill enn «Skyrim» (terningkast 6 i Kulturadressa), men det er likevel et bedre spill (legg merke til hvilke ord som er uthevet her). Grunnen til dette er enkel: sentral i begge av disse titlene står kamphandlingene; i «Skyrim» så er i beste fall disse funksjonable, i «KoA:R» så stråler de. Kamphandlingene i «KoA:R» er rett og slett de beste i et rollespill noensinne. Som en eksplosiv blanding av de samme elementene i «Fable II», «Diablo II», «Devil May Cry 3» og «World of Warcraft» så er det å gå mano e mano mot de mange monstrene i «KoA:R» alltid en fryd. Og apropos «Diablo II». Når det gjelder loot (altså bytte/skatter), så er «KoA:R» det eneste spillet som kan måle seg med Blizzards overflødighetshorn inntil «Diablo III» dukker opp. Spillet flommer nesten over av herlig loot. Kun en liten time inn i spillet så sprang karakteren min rundt i den enorme spillverdenen med både lilla og oransje utrustning og våpen. Sweet!

Alt annet i «KoA:R» kan ikke måle seg med det kvalitetssikrede innholdet og ikke minst omfanget du finner i Tamriel (landmassene i The Elder Scrolls). Til det er «KoA:R» litt for generisk og klisjèfylt. Oppdragene du sendes ut på har vi alle gjort hundrevis av ganger tidligere i andre spill, og historien er heller ikke særlig orginal. «Skyrim» er definitivt det mest atmosfæriske spillet av de to og det kommende «Mass Effect 3» vil garantert ha et bedre plott. Men så var det disse spillmekanismene da.

Den nesten fysiske motstanden du du føler på kontrollerene når du klasker den monster-store hammeren i bakken, den elektriske sitringen når du sender ut trolldomsformel og den nesten smertefulle feedbacken når du blir slått i bakken av et ti meter høyt troll. «KoA:R» ruver med sin kampmekanikk så voldsomt i RPG-terrenget at alle andre spill i sjangeren blir som irriterende små bananfluer å regne i sammenlingning. Det blir som melk-reklamen; du må bare ha det. Du må bare runde et eneste oppdrag før du går og legger deg. For hvem vet, kanskje det er i den neste skattekisten at du finner nettopp den lilla øksen med 33+ poison resistance du har lett etter den siste halve timen?

OPPTUR: Tidenes beste kampsystem i et rollespill - noensinne!
NEDTUR: Renner over av klisjeer, likegyldig historie, mange likegyldige quests.

Big bang: Som seg hør og bør i et rollespill med respekt for seg selv så finner du gigantiske bosser også i «Kingdoms of Amalur: Reckoning».

Big bang: Som seg hør og bør i et rollespill med respekt for seg selv så finner du gigantiske bosser også i «Kingdoms of Amalur: Reckoning».

Utforsk tema:
Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?