Gå til mobilutgaven
forsiden / Kultur

Farlig møte med skaperen

Farlig møte med skaperen

Ridley Scott har ikke laget en ny sci-fi-klassiker på høyde med «Alien» eller «Blade Runner». Som underholdende og spennende 3D-action med monster og eksistensiell bunn går «Prometheus» fra briljant til solid.

Mote:

Ingen sak å vide seg ut

Du ser det overalt, i Milano, i København, i London og i Trondheim. Stor vidde og bootcut er den store buksehiten i år.

Ber Trump slutte å spille Stones-sanger

Rolling Stones liker ikke å bli assosiert med Donald Trump og ber ham slutte å spille sangene deres på valgkamparrangementer.

Matfestival får 200 000 kroner for å lære barn å like fisk

Gjennom ti aktiviteter vil Trøndersk matfestival at barn skal smake på og lære om fisk.

Lettlikt hekseprosess

Det låter litt som tiden har stått stille når Radiohead bryter fem års stillhet.

Svartlamoen Hardkor er stjerner i Serbia

- Det har tatt fullstendig av

Svartlamoen Hardkor legger Serbia for sine føtter. Langt over 100 000 har nå sett deres særpregete versjon av en serbisk barnesang.

Fra dumt til verre

Skikkelig fæl oppfølger til middels komedie fra 2014.

Mamma Mia, så middels

Dalende stjerner i klam, glossy feiring av morsroller i tre generasjoner.

Smakløst kannibalgufs

Spektakulært smakløs og skikkelig guffen oppvarming av det gamle horrortrikset med kannibaler på film.

Utsøkt japansk animasjon

Utsøkt japansk animasjon, fint dubbet på norsk, om 12-årig jente som ikke har det bra med seg selv og omgivelsene.

Onsdag ble en av årets mest hypede filmer vist for pressen for første gang. De nærmeste dagene har den premiere verden over og det store spørsmålet for mange vil være om Ridley Scotts «prequel» til sin egen klassiker «Alien» fra 1979 lever opp til den første filmen og forventningene.

Den første timen av «Prometheus» gjør at mange vil svare ja på det spørsmålet. Handlingen utspiller seg i perioden 2089-94, med Noomi Rapace som forsker på vei til en annen planet for å finne svaret på menneskehetens opprinnelse, hinsides både Gud og Darwin.

Den første timen har klare ekko til Ridley Scotts «Alien» fra 1979. «In space, no one can hear you scream», var den smått geniale salgssetningen den brukte. Da 42-årige Scott bygget langsomt opp om uhyggen og lot det gå en halvtime før det skjedde noe særlig, i filmen som ble hans store internasjonale gjennombrudd.

33 år senere oser det fortsatt stil over hvordan Scott presenterer filmen og historien. Visuelt og i persongalleri ser denne ferden ut som en besnærende forløper til Sigourney Weaver & cos skumle tur. At handlingen utspiller seg før «Alien», samtidig som mannskapet på «Prometheus» har langt mer imponerende datautstyr enn dem, er noe av omkostningen ved å være tidlig ut med banebrytende sci-fi.

Noomi Rapace gjør ikke skam på Scotts tradisjon for sterke kvinneskikkelser i rommet og vil bli en stor internasjonal stjerne etter dette. Hennes gjør-det-selv-operasjon- er en av scenene det vil bli snakket om herfra. I et ellers ujevnt skrevet og spilt ensemble stikker Michael Fassbender seg godt ut som særdeles menneskelig robot, med Peter O'Tooles rolle i «Lawrence av Arabia» som forbilde.

Scenografi, fotografi, sakral musikk og god utnyttelse av 3D-formatet gir «Prometheus» nok sterke sider til at den funker og et stykke på vei imponerer kraftig. Dens vesentlige og voksende svakhet er at manusforfatter Damon Lindelof & co. i siste halvdel viser at de har sine røtter i formelpreget underholdning som tv-serien «Lost» og filmen «Cowboys & Aliens».

Tittelens link til gresk mytologi og en historie hvor forskere med forretningsmann som sponsor drar på ekspedisjon til menneskehetens opprinnelse, lesser dypere bunn i handlingen enn filmen helt klarer hanskes med, særlig i finalen.

Hvis man forventer noe i nærheten av «2001: En Romodyssé» eller en ny «Alien», så er er ikke «Prometheus» like helstøpt eller banebrytende. Som påkostet, mektig 3D-action som låner litt av magien og universet til «Alien» gir den solid sommergufs fra verdensrommet. Med to gode, voksende stjerner i sentrum er det en film av typen som kanskje ikke innfrir helt, men nok.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss:
Utforsk tema:
Vis debatt

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Regler for debatt her på adressa.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å hetse eller trakassere meddebattanter.
  • Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.
  • Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep på personer eller grupper.
  • Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.
  • Adresseavisen har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på adressa.no.
  • Innlegg med falske profiler blir fjernet.

Innlegg som bryter med våre grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

comments powered by Disqus