Gå til mobilutgaven
forsiden / Kultur

Danser seg til bachelorgrad

Foto: Hanna Fauske

Danser seg til bachelorgrad

Det aller første kullet i tradisjonsdans ved NTNU tar sin avsluttende eksamen torsdag kveld med forestillingen «Før etterpå».
(Foto: Hanna Fauske)

Foto: Hanna Fauske

Leses nå:

Saken oppdateres.

Forestillingen i Verkstedhallen torsdag kveld er historisk. Norges aller første kull i utøvende tradisjonsdans skal ha eksamen, og det gjør de ved å sette spor.

- Vi har tatt utgangspunkt i at vi er ferdige med studiene, Gjennom studiet har vi hatt mange møter og skapt relasjoner, noe som setter spor både i oss selv, mellom oss og andre, og der vi har vært. Koreograf Anna (Öberg) har vært opptatt av hvordan vi skal sette spor på scenen. Vi har endt opp med puddersnø som skal ligge på gulvet, forklarer student Mathilde Øverland som sammen med Anna Liv S. Gjendem, Inga Myhr og Torill Steinjord er klar for sin siste eksamen i kveld.

Uvant med trening

Prøvekullet som startet med seks studenter høsten 2009, hadde en tøff start. Siden et lignende studie aldri har blitt gjort her i landet tidligere, var det mye prøving og feiling i begynnelsen.

- Vi tok inn seks studenter med ulike bakgrunner, men som ikke var vant til å trene eller øve på dans, og i hvert fall ikke alene. De var vant til å danse i sosiale sammenhenger med en partner. Det ble et litt vanskelig førsteår der vi stilte høye krav, og studentene følte at de ikke klarte kravene. Men etter førsteåret begynte ting å skje. Studentene fikk et teknisk gjennombrudd, ble mer selvstendige og visste mer om hva som ble forventet av dem. Tredjeåret har fortsatt i samme flyt, forteller amanuensis Siri Mæland i folkedans ved NTNU.

Mangler finansiering

Selv om det ikke er noen gjenværende studenter etter prøvekullets siste eksamen torsdag kveld, håper Mæland at studiet kan fortsette. Mæland mener studiet er viktig for å utvikle alternativ dansekunst i Norge, og andre dansesjangre som for eksempel hip hop. Studiet har som mål at studentene skal bli gode i tradisjonsdans, men også at de skal ha en sterk kunstnerisk bakgrunn.

Det andre aspektet Mæland trekker fram er ivaretakelsen av den norske dansetradisjonen som kulturarv.

- Vi ville lage et studium basert på tradisjonsdansens teknikker. Det er en spesiell måte å bevege seg på som går forut for eksempelvis reinlender og vals. Det er en helt egen teknikk og måte å føre kroppen på, noe en ballettdanser ikke uten videre kan gjøre, forklarer hun.

Men studiet mangler finansiering, og en ny oppstart kan tidligst skje høsten 2013.

- Vi har fått avslag på alle søknader, og har gått i oss selv for å se hva vi kan gjøre på NTNU. Vi har et stort håp om å få det til i 2013. Flere har lyst til å gå, og studentene som nå har eksamen har banet vei, sier Siri Mæland.

Ingen bunadsdans

Selv om det bare er fire som i kveld tar avsluttende eksamen, har klassemiljøet ifølge Mathilde Øverland vært en opplevelse i seg selv. De fire jentene har nærmest blitt søsken, og har tilbrakt hver eneste dag sammen, både i og utenfor skoletid. Selve studiet beskriver hun som «veldig, veldig spesielt».

- Det vi gjør er spesielt, og jeg har fått mange kommentarer, blant annet om jeg danser i bunad hver dag på skolen. Det er det folk forventer av tradisjonsdansere, sier Øverland og presiserer at hun danser fordi hun synes det er gøy, og ikke fordi hun føler et press om å ta vare på en tradisjon.

«Før etterpå» vises i Verkstedhallen torsdag 31. mai kl. 19.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?
r