Med en greatest hits-plate i vente, var det bare rett og rimelig at
dette ble en greatest hits-konsert fra Kineseran. Og det finnes
adskillig verre ting å gjøre enn å mimre seg gjennom katalogen til
byens beste popband.
Publisert: 07.03.2001 kl. 00:00
Endret: 07.03.2001 kl. 00:00
Endret: 07.03.2001 kl. 00:00
Storsalen,
Studentersamfundet
Mandag 3SK har ikke skjemt oss bort med konserter i hjembyen de siste årene. Derfor var tenningen blant publikum, som på grunn av en noe ugunstig ukedag ikke var helt fulltallig, påfallende stor. Maken til kjærlighetsfylt mottakelse er det sjelden å se et band få i Trondheim. Mye av årsaken ligger nok i at Kineserne er vårt band i så stor grad. Folk gauler med på «Træææge trønder»-linja på «Svartlamon» og «aill sammen kjæm fra Tråånnhjææm» på «Soleplassland» med svulmende stolthet, og man føler en spesiell tilhørighet til byen og disse tre raringene som har gitt oss så mye flott pop de siste 11 årene. Litt overraskende valgte trioen, som for anledningen hadde gått tilbake til sine akustiske røtter, ganske tamme låter innledningsvis i konserten. Åpningslåta «Luftpalass» er en av bandets mer stillestående melodier, og «Æ huske dæ» fra deres siste utgivelse er vakker, men ukjent for mange. Lyden var også grøtete innledningsvis, med en brumlende bass som gjallet i Storsalsveggene. Men siden ble lyden brillefin, og perlene kom på en snor. Det er uforståelig at folk som har hørt «365 Fri», «Matbit», «Klassebildet», «Soleplassland», «En annen dag», «Kjærlighet» og «Agnar Mykle» kan si noe annet enn at Kineserne på sitt beste er blant landets beste popband. Når det klaffer er Ulf Risnes Trondheims egen lille Paul McCartney. Konserten avslørte både gjennom låtutvalg og framføring at bandet har hatt en viss nedadgående kurve på sine siste plater. Undertegnede savnet også flere sanger fra «Vær Sær» (eksempelvis «Faren min» og «Store ord»), kanskje i stedet for noen anonyme spor fra «Luftpalass». Men det tenker man ikke på når man får så mange sanger i toppklasse som man fikk mandag, selv om vi har hørt bandet enda mer inspirert enn ved denne anledningen. Publikum ble etter hvert så gærne som det er mulig å bli av lavmælt popmusikk, og ga seg ikke før «Kjærlighet» hadde tonet ut og bandet forlatt scenen etter halvannen time og sitt fjerde ekstranummer. Man kan alltids påstå at Tre Små Kinesere har gjort sitt, og sannsynligvis vil de ha større suksess med å reise rundt og spille slike konserter enn å gi ut flere plater. Men kraften i en god popmelodi er tidløs, og denne anmelderen samt de fleste blant mandagens publikum slutter seg til utsagnet fra Neil Finn i Crowded House: Det finnes ikke noe tøffere eller villere enn en god melodi.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
