I løpet av måneden får «To Rome With Love» norsk kinopremiere. Det er Woody Allens 41. spillefilm hvor han har hatt manus, regi og full kontroll med resultatet. I tillegg kommer en rekke filmer hvor han har bidratt med manus, skuespill eller delvis regi.
Over 40 år etter debuten er «Woody Allen: A Documentary» en betimelig oppsummering av 76-åringens bemerkelsesverdige karriere. Filmen kretser innom skandalen rundt hans forhold til adoptivdatteren til sin daværende samboer Mia Farrow, men er ellers et beundrende, vennligsinnet portrett av Allen som filmskaper.
Regissør Robert B. Weide har laget «Woody Allen: A Documentary» omtrent etter læreboka for slike filmer. Gjennom en blanding av gamle opptak, nye intervju med Allen og hans medarbeidere, samt glimt fra mange av filmene, blir filmen er hyllest til Allen, egnet til å skape ny interesse for hans imponerende katalog.
Som film er ikke dokumentaren i klasse med Barbara Kopples dvd-aktuelle «Wild Man Blues»(1997). Den tok Allen morsomt på kornet ved å følge ham tett på turné som jazzmusiker. Weides mer tradisjonelle filmbiografi utfyller den greit.
Etter tilløp til berg-og-dalbane kommersielt som kvalitetsmessig i siste del av karrieren til Allen, får også dokumentaren løft av den bemerkelsesverdige suksessen til hans forrige film. «Midnight In Paris»(2011) er faktisk den av alle hans 40 første titler som har spilt inn mest penger. Har du godt forhold til mer enn 5 av dem, vil du sannsynligvis sette pris på et stødig portrett av en amerikansk klassiker.
