forsiden / Kultur

Herlig bittersøt virkelighetsflukt

Herlig bittersøt virkelighetsflukt

Wes Anderson på sitt best lekne.
Ung på 60-tallet: Kara Hayward og Jared Gilman som to 12-åringer som rømmer fra alt for å dyrke sin gryende forelskelse på ei øy i New England i 1965 i «Moonrise Kingdom».

Ung på 60-tallet: Kara Hayward og Jared Gilman som to 12-åringer som rømmer fra alt for å dyrke sin gryende forelskelse på ei øy i New England i 1965 i «Moonrise Kingdom».

6

MOONRISE KINGDOM

Amerikansk drama

Bekmørke overtoner

Gledesløsheten får fascinerende musikalsk uttrykk på Kristoffer Los tredje soloplate.

«Rai Rai i Sherwoodskogen» er morsommere enn fotball, synes Mini

- Jeg har sett det to ganger, og skal se det en tredje gang. Det er så sykt bra at jeg satt og lo under hele forestillingen, sier Mini Jakobsen.

Med Allah Airways til humorhimmelen

Kan Melhus bli et hyggelig sted? Melhus revylag gjør i hvert fall sitt.

- Trønderne var sjokkerte over det som kom

Janove Ottesen husker fortsatt Kaizers Orchestras første konsert på Blæst. Lørdag spiller han på Byscenen med sitt nye band.

«Rart, fint og originalt om å være utenfor og annerledes»

Rart, fint og originalt om å være utenfor og annerledes, i løfterik svensk debutfilm.

Trond Espen Seim blir konge i Spelet

Skuespilleren vender tilbake for å spille Olav den hellige på Stiklestad i sommer.

Blodig lørdag på biblioteket

Men ellers går det ganske pent for seg denne kulturhelgen. Her er våre 13 kulturelle tips.

Serverte mesterkokkens EM- og VM-retter

80 heldige gjester fikk smake høydepunktene fra Christopher Davidsens kokkeeventyr.

Lanois inntar Nidarosdomen

Rosanne Cash spiller i Vår Frue Kirke, Daniel Lanois inntar selveste Nidarosdomen under Olavsfestdagene i sommer.

Disse 60 har søkt på jobben som leder for kulturrådets kontor

60 personer har søkt stillingen som leder for Kulturrådets nye prestisjekontor i Trondheim.

Hvis du ikke har sett en film av Wes Anderson før, er dette et strålende sted å starte bekjentskapet med en av amerikansk films mest originale filmskapere de siste 15 åra. 43-åringen har et særpreget grep om typer, historie, musikk og stemning som gjør hans beste filmer til underfundige, lekne godteposer av fargesprakende filmfortelling.

En vanlig innvending mot Anderson er at han er en forvokst guttunge som kan bli for fiks og tørrvittig til sitt eget beste i sine skrudde univers. Etter den skuffende «The Darjeling Limitied»(2007) var hans animerte vri på Roald Dahls «The Fantastic Mr. Fox»(2009) et befriende mellomsteg. Er det en animasjonsfilm du ikke bør se i dubbet versjon, er det den.

Hans syvende spillefilm utspiller seg på ei øy i New England i 1965, rundt en speidertropp på tur under Edward Nortons ledelse. En 12-åring stikker av fra leiren. Hans hemmelige brevvenninne på øya rømmer samtidig hjemmefra. Sammen prøver de å unnslippe speidere, foreldre, en sosialarbeider og øyas politimann.

Rundt to frustrerte, forelskede 12 åringer, herlig spilt av Jared Gilman og Kara Kayward er filmen befolket med størrelser som Bruce Willis, Bill Murray, Tilda Swinton og Frances McDormand i roller de åpenbart nyter å spille ut. Mens barna filosoferer over livet, drømmer og muligheter, er de voksne skuffede, strenge eller triste.

I farge og stil ser filmen ut som en raffinert blanding av Hakkespettboka, 60-tallsfilm og noen av Andersons tidligere filmer, med element fra «Rushmore», «The Royal Tenenbaums», «The Life Aquatic with Steve Zissou» og «The Fantastic Mr. Fox».

Musikken forsterker fargene. Benjamin Brittens «The young persons guide to the orchestra» omkranser historien, supplert med Hank Williams og nyskrevet musikk av Aleksandre Desplat. Lyden speiler fortreffelig dynamikken mellom ung, veslevoksen kjærlighet og voksen melankoli.

Anderson kan etter mitt syn kalles amerikansk films svar på Ragnar Hovland. Sånn sett blir «Moonrise Kingdom» hans parallell til Hovlands «1964», med lignende tematikk rundt 12-åringer i samme epoke. Som hos Hovland er det mer under sorgmunter overflate enn det først kan se ut som.

Til å være forvokst guttunge, leverer Anderson bedre jente- og kvinneroller enn mange av arten. Dessuten er evnen til å skape et eget univers, som lekent sprenger grenser for det strengt realistiske og byr på herlig typegalleri, av de sikreste kjennetegn på genuin filmskaper.

Mer å lese på adressa.no:
Nytt fra Adressa Pluss: