Pengeknipe i Verkstedhallen

Driften av Verkstedhallen på Svartlamoen går med så stort underskudd at det er en trussel mot aktiviteten i området.

Saken oppdateres.


– Situasjonen er vanskelig. Noe må gjøres for å skaffe større inntekter, sier Morten Wolden i Trondheim kommune.

Kommunalråden for kultur og næring mener aktiviteten i Verkstedhallen må økes kraftig og får støtte av sine rådgivere Knut Kvaran og Kjersti Lerseth. Verkstedhallen, som både er konsertarena, flerbrukshus og lokale for såkalt preproduksjon i kulturlivet, har hatt dårlig økonomi i flere år. Situasjonen er ikke blitt lettere etter at flere nye konsertlokaler er blitt etablert i Trondheim.

Hvis ikke underskuddet reduseres, vil det få alvorlige konsekvenser for Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse. Verkstedhallen er underlagt denne stiftelsen, som har i oppgave å leie ut lokaler for kunst og kulturnæringer i Strandveien 27 til 33.

Mangler egenkapital

Stiftelsen leier blant annet ut lokaler til Dansit, Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag, og Rake, et arbeidsfellesskap for billedkunstnere, arkitekter og andre kulturarbeidere. Denne virksomheten går i balanse og har positive ringvirkninger. Morten Wolden, Kjersti Lerseth og Knut Kvaran mener også at kulturaktiviteten på Svartlamoen er en suksesshistorie. Men noe må gjøres med Verkstedhallen.

På oppdrag fra Trondheim kommune har Konsulent- og rådgivningsselskapet PwC (PricewaterhouseCoopers) nettopp utarbeidet en rapport om driften av Verkstedhallen. Rapporten fastslår at Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse ikke hadde likviditet og egenkapital til videre drift ved inngangen til 2012. Stiftelsen hadde i 2011 et underskudd på nærmere 160 000 kroner.

Raske tiltak nødvendig

PwC mener det er nødvendig med raske tiltak og antyder at Verkstedhallen bør skilles ut fra resten av stiftelsen for å sikre driften av de andre lokalene. Kommunen har andre forslag.

– En mulighet er at kommunen leier Verkstedhallen i noen perioder, slik at vi kan tilby lokalene til ikke-kommersielle aktører i fritidskulturlivet. Det kan bli et attraktivt tilbud til korps og andre, sier Wolden, Lerseth og Kvaran.

En av årsakene til at Verkstedhallen sliter økonomisk, er at den kommunale støtten er blitt kraftig redusert. I 2010 støttet kommunen Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse med 600000 kroner. I fjor var beløpet 400000 kroner. I 2012 er støtten fjernet helt. Meningen er at stiftelsen skal gå i balanse uten offentlig støtte.

Godt utgangspunkt

Stiftelsen fikk nytt styre i forrige uke. Den nye styrelederen, Inger Marie Bakken, innser at styret står foran vanskelige oppgaver.

– Situasjonen er krevende, og vi har ennå ikke klart å finne en bærekraftig modell for driften av Verkstedhallen. Det må vi finne ut av. Noe av det vi arbeider med, er et samarbeid med kafeen Ramp om driften av lobbyen i Verkstedhallen. Uteservering og flere arrangementer i lobbyen er en mulighet. Vi må også sørge for at lokalene blir bedre markedsført overfor potensielle leietakere. Vi har et godt utgangspunkt, både fordi det finnes mye kreativ energi på Svartlamoen og fordi denne delen av byen skal vokse mye i årene som kommer, sier Bakken.

Hun og styret vil se på flere muligheter for at Verkstedhallen i større grad enn nå kan leies ut til såkalte preproduksjoner, det vil si øving og forberedelser til konserter, turneer og forestillinger.

PwC påpeker i sin rapport at det er relativt billig å leie Verkstedhallen. Men den mangler et godt lyd- og lysanlegg. De som vil leie hallen til konserter og forestillinger, pådrar seg dermed ekstra utgifter og ekstra arbeid.

Verkstedhallen på Svartlamoen sliter med elendig økonomi.
            (Foto: GLEN MUSK)

Verkstedhallen på Svartlamoen sliter med elendig økonomi.Foto: GLEN MUSK

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?