– Det er litt ironisk – ambisjonsnivået vårt er nok lavere nå enn før, men mottakelsen er nesten bedre enn noen gang, sier gitarist og verdaling Rune «Rune Rebellion» Grønn.

Lørdag spiller Turboneger to konserter på Byscenen, en med og en uten aldersgrense, som en del av Pstereos klubbprogram. Albumet «Sexual Harassment» ble sluppet i juni, og utenfor Norden i forrige uke, stort sett har anmeldelsene vært positive. Det til tross for at bandet har skilt lag med den fremtredende vokalisten Hank von Helvete.

Anmeldelse: «Fortsatt beintøft»

Livskvalitet viktigere

– Det skulle egentlig ikke være mulig å bytte vokalist på så vellykket vis, selv om omstendigheten tilsa at det var nødvendig. Men det har gått over all forventning, sier Grønn om introduksjonen av Tony Sylvester som ny vokalist.

– Både musikalsk og personlig har han glidd rett inn bandet, ikke minst har vi følelsen av at fansen har tatt imot ham med åpne armer. Og vi har et kresent publikum, altså, minner han om.

– Er det viktigere nå enn før at den personlige kjemien stemmer?

–Ja, vi har nådd en fase i livet der livskvaliteten må være god for at vi skal orke å holde på. Jeg og Knut Schreiner har barn, Thomas Seltzer har programlederjobben – det er masse andre ting vi kan holde på med i stedet. Vi har funnet et fint kompromiss, verdensherredømme er ikke lenger en ambisjon, samtidig er vi overraska over hvor stort og kjært bandet fortsatt er blant folk.

Etter Pstereo skal de for eksempel spille blant annet i USA, England og Australia.

– Det er nesten så vi må holde igjen, sier Grønn.

Fotoutstilling på Rockheim

Samme dag som konsertene finner sted på Byscenen, åpner utstillingen «Silent Side of Rock'n'roll» på Rockheim. Der stiller fotograf Stian Andersen ut sine Turboneger-bilder tatt i løpet av mange år tett på bandet – men med tyngdepunkt fra «Party Animals»-turneen i 2005.

–Stian er den fotografen vi brukte mest fra midten av 90-tallet og i en tiårsperiode framover, og utstillinga forteller store deler av bandets historie. En utrolig dyktig fotograf og en spennende epokestudie, mener Grønn. Han mener Andersen var med på å gi dem et visuelt uttrykk som skilte dem ut fra mengden.

–Vi ønsket en glossy estetikk som skulle bryte regler og provosere, det skulle være anti-grunge. I dag foretrekker vi den røffere og mer punk, slik som helt i starten. Du kan si vi har gått hele sirkelen, sier Grønn.

Mindre stadionrock

Også musikalsk har dere gått litt tilbake til røttene på «Sexual Harassment», det er mer punk enn stadionrock denne gangen?

–Det var bevisst, men er også et resultat av praktiske omstendigheter. For ti år siden brukte vi masse tid og penger på platene, denne gangen satte vi av bare to uker i studio. Det aller meste er faktisk spilt inn live i løpet av to dager. Vi vinner noe og taper noe på en sånn metode, men det gir i alle fall en annen energi, mener Grønn, som gleder seg til å spille for et publikum under 18.

–Med infrastrukturen rundt konserter er det sjelden det klaffer, men vi prøver å få til konserter for dem under 18 når vi kan. Et utrolig takknemlig og lite bortskjemt publikum, og det er alltid artig å oppleve at en ny generasjon oppdager rocken. Datteren min på åtte liker riktignok Justin Bieber, men hun liker Turboneger og Kiss også. Så lenge det er catchy, går det hjem, tror han.

Troillat

Høstens turné tar også bandet til Levanger, enda nærmere hjemmebane for Grønn.

–Det blir topp, det er alt for sjelden vi får spilt i Nord-Trøndelag. Da jeg var guttunge, fikk vi høre at dersom du var troillat, ble du sendt på Røstad Skolehjem. Nå skal vi spille på Røstad, sier Grønn, uten at han vil spekulere i om det er straffen for et langt liv i synd.