Like før Monica Voilås Myklebust tok sin avgjørende operasjon, kom to menn og ga henne et videokamera.
Publisert: 03.02.2005 kl. 18:06
Endret: 04.02.2005 kl. 09:34
Endret: 04.02.2005 kl. 09:34
Sitt liv på film
- Det var smekkfull sal. Langtfra alle kom inn. Ordføreren var der, barndomskamerater og tidligere lærere. At de tok så godt imot meg var en sterk opplevelse. Det vil nok ta mange uker før jeg klarer å fordøye det, sier Monica Voilås Myklebust. Hun er en høy, sterk og vakker kvinne og er i god form, enda det var hardt å stå opp klokken seks om morgenen etter festlighetene i Egersund. Hun står i sterk kontrast til den forvirrede unggutten som blir skildret i de tilbakeskuende scenene i dokumentarfilmen, og hun er strålende fornøyd med at historien om hennes liv er blitt film.Terningkast betyr lite
- Hvordan føles det at filmen får terningkast tre og fire i de største avisene når du legger fram livet ditt på denne måten? - Vi har fått noen femmere også. Men det spiller ingen rolle, for jeg har sett at mange er blitt rørt av filmen. Da har vi lykkes. Da har vi fått folk til å åpne seg for hva dette handler om. Regissørene Jan Dalchow og Trond Winterkjær tilføyer at de hadde ventet delte meninger om den rent filmatiske måten de har fortalt historien på. I tillegg til rent dokumentarisk fortellermåte har de nemlig lagt inn en rekke sangnumre der Monica selv synger, omgitt av dansende mennesker.På tvers av sjangre
- Dette har nok kostet oss et par øyne på noen terninger, men det er det verdt. Vi gjorde et bevisst valg. Monica beveger seg på tvers av kjønnssjangre. Det er en film om å ikke sette mennesker i bås. Derfor bestemte vi oss for å bryte med dokumentarsjangeren. Men det viktigste er som sagt å berøre dem som ser filmen. Klarer vi å få folk til å åpne seg følelsesmessig, tar de problematikken innover seg. Og dette handler ikke bare om transseksualitet, det handler om åpenhet overfor dem som er annerledes, om å tørre å snakke om ting og å være seg selv fullt og helt, sier Dalchow og Winterkjær, som tidligere har laget filmer med homoseksualitet som tema.Støttet av sterk mor
Noe av det som gjør sterkest inntrykk i filmen, er Monicas mor, Sissel Voilås, som tross den påkjenningen det er, støtter sin datter fullt ut. Hun trodde hun hadde fått en sønn, men det viste seg å være en datter. - Mamma har alltid vært sterk. Hun har støttet meg hele tiden, sier Monica. - Hun er et forbilde for andre foreldre. Det er deres oppgave å være der for barna når det oppstår vanskelige situasjoner, sier de to regissørene. De mest intense delene av filmen består av en nærgående videodagbok der Monica filmer seg selv og forteller om sine tanker rundt det å være kvinne i en guttekropp. Dagboka gjør det klart at uten støtte av foreldre og andre, ville den vellykkede prosessen fra guttekropp til kvinnekropp vært omtrent umulig. Hvis prosessen ikke hadde lyktes, hadde det sannsynligvis endt med døden.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
