Det kom ingen rasende motforestillinger mot dyresex på teaterscenen da publikum fikk diskutere "Geita".
Endret: 27.04.2005 kl. 08:06
Gårsdagens forestilling av Edward Albees "Geita - eller hvem er
Sylvia" ble etterfulgt av diskusjon. Stykket handler om en vellykket
familiefar som har et forhold til en geit.
Da glasskårene var
ryddet bort og skuespillerne hadde tørket svetten, samlet teatersjef Otto
Homlung og skuespillere Terje Strømdahl, Janne Kokkin og Are J. Rødsand seg
for å snakke om stykket med de som ønsket det i publikum. Samtalen artet seg
som en felles tolkning både av stykkets temaer og personenes motiver.
- Man forbereder seg jo på alt mulig i et ekteskap. Men hva gjør vi når det
skjer noe vi umulig kan ha forestilt oss, sa en av de omlag 15
teatergjengerne som ble igjen, forfatter Anne B. Ragde.
Etterpå var
teatersjefen strålende fornøyd:
- Dette ga mersmak. Det
kom kanskje ikke så mange, men de fleste deltok i diskusjonen. Svært
inspirerende, sa Homlung.
Tolerante nok i Norge
I USA førte stykket til sterke reaksjoner fra publikum. Men under gårsdagens
samtalekveld kom det ingen sinte innlegg fra folk som mente dyresex ikke er
tema som hører hjemme på teaterscenen. Men det hadde Homlung heller ikke
ventet.
- Her i Norge ville neppe de som syntes det var upassende
oppsøke stykket i det hele tatt. Kanskje er vi så tolerante og demokratiske
at vi ikke henger oss opp i tabuet. Men grensene for hvilke tema man kan ta
opp på scenen har nok flyttet seg de siste årene, sier Homlung.
Han minnes sin forrige periode på Trøndelag Teater. Da førte oppsetningen av
Frank Wedekinds "Lulu" til sinte leserinnlegg i avisen og noen
gikk så langt som å forlange at Homlung måtte gå av. Men "
Geita", kontroversielt som temaet kan fortone seg, har ikke avstedkommet
lignende raseri.
- Men det er bra å diskutere hvor grensen går, og
det er også derfor vi arrangerer disse kveldene, sa Homlung under møtet.
