Arnt Frøseth håper på mange søvnløse netter i de trønderske hjem framover - når trønderne begynner å lese sin historie.
Publisert: 20.10.2005 kl. 22:58
Endret: 21.10.2005 kl. 10:29
Endret: 21.10.2005 kl. 10:29
Trøndersk enhet
Det var også glede og stolthet som preget Frøseths etterfølger Tore Sandvik, samt Alf Daniel Moen, leder for fylkesrådet i Nord-Trøndelag. Alle tre gikk langt i å trekke fram samarbeid og mulig fremtidig sammensmelting i regionen med bakgrunn i vår felles historie. Og alle fant fram til kremmeren i seg og oppfordret trønderne til å gå mann av huse for å lese om hvorfor vi er blitt som vi er.Skrevet for alle
Verket begynner med isen som dekket landsdelen og trekker de store linjene helt inn i informasjonssamfunnet. Næring, marked og produksjonsforhold dannet grunnlaget for identitet og samhandling med andre grupper, før som nå. Trøndelag som del av verden er en annen hovedlinje. En tredje er selve trønderen fra vår stamfar kommer inn Trondheimsfjorden i skinnbåten sin og til våre dager. Trøndernes historie er grundig beskrevet i lokale sammenhenger - men ingen har samlet den og trukket de store linjene før, selv om mange har tenkt tanken. Derfor var Frøseths initiativ så velkomment at han nesten ikke rakk å snakke ferdig før folk sa ja. Begge fylkeskommuner og NTNU står bak løftet. Hovedredaktør Ida Bull forteller at det har vært en utfordring å samle så mange historikere og få til et enhetlig verk. Med fagfolk på hvert enkelt felt er det en grundig gjennomgang som presenteres. De elleve har fått stor faglig og språklig frihet, og det er langt på vei illustrasjonene, billedredaktør Kirsti Moes arbeid, som binder det hele sammen. - Verket er skrevet for alle som er interessert i Trøndelags historie, sier en smilende Ida Bull. Hit kan altså trønderen gå for å finne sin bakgrunn - eller som fylkesordfører Tore Sandvik sa det; vi har fått et speil å se bakover i mens vi kjører framover.Bringes videre
Arbeidet med historieverket fortsetter i to retninger. Kunnskapen som er samlet skal bæres videre gjennom Den kulturelle skolesekken og vil dermed nå mange barn og unge. Professor Bull forteller at hun allerede bruker enkelte kapitler som pensum. I tillegg har det avtegnet seg et behov for videre arbeid med samisk historie i Trøndelag.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
