Elise Båtnes slutter i prestisjejobben i Köln, sier nei til fristende tilbud fra andre europeiske stororkestre og skal fra høsten spille som 1. konsert-mester i Oslo-filharmonien. - Hjemlengsel,
ler hun.
Publisert: 31.01.2006 kl. 23:14
Endret: 31.01.2006 kl. 23:55
- Noe karrieremessig sjakktrekk er det neppe, medgir Elise i forbindelse med at hun fra sommeren sier opp jobben i Westdeutsche Sinfonieorchester (WDR) i Köln etter tre sesonger som populær 1. konsertmester der. Det skal kreative argumenter til for å tolke jobbskiftet som et trinn oppover på karrierestigen. Dessuten går hun kraftig ned i lønn, men får lengre arbeidstid. Allikevel gleder hun seg.
Opptur med OFO
- Egentlig var det lett å si ja til jobbtilbudet fra Oslo. Heretter vil jeg føle Norge og Oslo som «hjemme», og ikke være så til de grader musikknomade som jeg har vært de siste fem-seks årene, sier Elise.
- Jeg kjenner Oslofilharmonien (OFO) godt, og trives sammen med dem. Og for all del, det er et kjempebra orkester, understreker Elise. Hun var 2. konsertmester/alternerende 1. konsertmester i OFO fra 1993 til 2001. Dessuten tror hun på en ny opptur for orkesteret gjennom det forestående sjefdirigentskiftet; og den vil hun være med på. Hun tror spiriten fra Mariss Jansons-tiden er på vei tilbake. Da blir det gøy å være oslofilharmoniker, også.
- De tre sesongene i WDR har vært et skikkelig karriereløft, forteller Elise. Hun har jevnlig fått spille med dirigenter som ikke er hverdagskost i Norge. Musiker for musiker er også WDR-orkesteret bedre enn Oslofilharmonien; ikke minst blant strykerne og blåserne er det en rekke knallgode individuelle utøvere. Men Oslofilharmonien er allikevel et vel så bra lag; på sitt beste er det mer samspilt og homogent, mener Elise.
Ettertraktet
Kunstnerisk frykter hun derfor ingen nedtur. Elises betenkeligheter er mer av geografisk art. Oslo er en utkant i Europa, uansett. Gjennom jobben i WDR har hun fått vist seg fram og markert seg positivt midt i kjerneområdet for klassisk musikk i Europa. En konsertmester i Köln blir synlig. Det genererer interesse og oppdrag. Faren for å bli mer usynlig i Oslo, er absolutt tilstede.
Noen akutt krise blir det allikevel ikke. Elise har en solid oppmerksomhetskonto å tære på. Skulle hun i dag sagt ja til alle tilbud, selv bare slike hun kunne ha kjempelyst til å gjøre, mangler Elise etter eget utsagn minst «dobbelt så mye tid» som hun har. Telefonsvareren hennes registrerer stadig tilbud om vikariat og prøvespill for andre 1. konsertmesterjobber i mange europeiske orkester.
- Akkurat nå virker det som «hele Europa» er på jakt etter konsertmestere. Sånn sett har jeg funnet en attraktiv nisje som musiker, ler Elise. Hun bryter heller ikke tvert med WDR-orkesteret i Köln. Hun skal ha åtte-ti arbeidsuker i året med dem de nærmeste sesongene - ved siden av jobben i Oslofilharmonien.
Torsdag kveld er Elise solist med TSO i Olavshallen.