Det er åpent for publikum når tolv unge trondhjemmere blir orkestrert inn i selvhypnose av lydkunstneren Andrew M. McKenzie på verkstedhallen i kveld kl. 1900. Dette er en del av flere arrangementer som faller innenfor kunstsjangeren vi kan beskrive som okkulturen.
Andrew Mckenzie går igjennom en siste spørsmålsrunde med de tolv deltagerne, dagen før forestillingen. Hele uken har de forberedt seg på performancen som skal vare fra torsdag kveld til fredag morgen. Nå har han nettopp formanet dem om ikke å røre sukker, kaffe eller alkohol før forestillingen. Ta med komfortable klær, og gode sko. Å stå på murgulv i fjorten timer kan bli tungt, og kaldt.
Hender rekkes i været.
- Hvor godt må vi kunne instrumentene vi skal spille på? Spørres det.
- Fiolinen jeg har med mangler en streng, sier en annen.
- Så lenge du kan lage lyd er det greit. Du trenger bare en streng, svarer McKenzie.
- Om dere må spise eller ta en røyk under de fjorten timene, skal det gjøres med samme konsentrasjon og tilstedeværelse som dere har som aktive deltagere under musikkstykket, sier McKenzie. Bryt ikke konsentrasjonen. Snakking er forbudt.
- Kan jeg komme å ta noen bilder under forestillingen, spør undertegnede.
- Nei, han sperre opp øynene.
- Nei! Dette vil rive ned hele strukturen vi prøver å bygge opp.
Makten i ditt eget liv
McKenzie, har satt opp stykket tre ganger tidligere og sist på en kunstskole i Århus.
- Kunstskoleelevene opplevde seansen som om det hadde vart i ett par timer. Da hadde de fremført, og vært til stedet i fjorten hele timer, forteller McKenzie.
- Dette er teknikker terapeuter bruker for å hjelpe pasienter å gjennomgå traumatiske opplevelser. Jeg bruker det i musikken, men håper de aktive deltagerne tar opplevelsen med seg videre i livet.
Andrew M. McKenzie er kjernen i musikkgruppen The Hafler Trio som har holdt på fra 1982 frem til idag. Ellers titulerer han seg som instruksjonsdesigner, hypnoterapist, humøringeniør, og ellers bare skaper av underlige ting.
Ti minutter kan vare en evighet
I dagene han har vært i Trondheim har han veiledet de tolv deltagerne gjennom prosesser som lar deg ta kontroll over makten i ditt eget liv. Dette med utgangspunkt i over 30 år med eksperimentering. I denne runden har det hovedsakelig dreid seg om å tilegne seg teknikker som lar deg forvrenge oppfattelsen av tid.
- Når du står taxikø eller er i banken, kan ti minutter føles som en evighet, mens når du har en interessant samtale kan en hel natt virke som en time. Under performancen vi skal ha i morgen (torsdag), er det opp til deltagerne om de vil oppleve det som to timer, fjorten timer eller fjorten dager, forklarer McKenzie.
- Jeg drar ut av dem kunnskap de allerede sitter inne med, forteller McKenzie.
- Som filosofen Sokrates?
- Aner ikke, det er mulig, sier han lakonisk.
En indre reise
Anne M. Sjøflot er en av deltagerne som har vært med siden mandag. Hun har en mastergrad i filosofi med fordypning i tid og rom. Det er en blanding av nysgjerrighet og hennes akademiske bakgrunn som har trigget interessen for prosjektet. Hva de har opplevd de siste dagene er vanskelig å beskrive til en som kommer utenifra. Den første dagen, forteller hun, var spesiell.
- Du kan si at han tok oss med på en indre reise som varte i underkant av en time. Jeg var overbevist om at vi hadde holdt på i bare ti minutter, forteller hun engasjert. Dette var en vekker.
- Vi har lært oss å løfte blikket og se oss selv objektivt. En bevisstgjørelse av tid. Prøv å se verden som fra et romvesens perspektiv, sier hun.
-Samtalen vi har nå ville virke absurd om du ikke har begrep om hva for eksempel lyd er for noe, fortsetter Sjøflot.
Sjøflot har måttet legge fra seg litt av sin akademiske tenkemåte under prosessen, og flyte med. Dette er ingen eksakt vitenskap og kan ikke bevises, eller analyseres. Bare subjektivt oppleves.
- Dette er en førstehånds opplevelse av interne prosesser, presentert som et musikkstykke, utdyper Martin Palmer som arrangerer eventen i samarbeid med Metamorf.
Foreløpig vet ikke deltagerne hva de skal gjøre. Dette vil de få beskjed om i kveld før den lange reisen begynner.
– Jeg er ikke nervøs, jeg gleder meg. Vi har verktøyene til å klare det, sier Sjøholt.
Senk tempo
McKenzie ønsker å vise publikum fordelen av å skru ned tempo i et samfunn som raser fremover. Et samfunn der informasjon og kunnskap alltid er tilgjengelig, men ingenting blir viktig.
- Jeg ønsker å gi deltagerne og publikum en smakebit av hvordan det er å senke tempo. En sjanse til å strekke seg for å oppleve kvaliteten av hvordan livet er. Man trenger ikke ha vært med på disse dagene i forkant for å ha utbytte av musikkstykket eller det jeg ønsker å fortelle. Men kun de som har lært seg teknikkene vil få den dype opplevelsen.
- Håper du at det å senke tempo vil gi mersmak? Er dette din agenda?
- Så absolutt!
Performancen kan oppleves kl. 1900 - 0700 i Verkstedhallen.
Vær stille.
