Publisert: 23.07.2006 kl. 22:49
Endret: 23.07.2006 kl. 22:49
Endret: 23.07.2006 kl. 22:49
Lokket av nordlyset
Mens hun pakker ned siste rest av bilder og mørkeromsartikler forteller Stoltz historien om hvordan forelskelsen i Svalbard utviklet seg til en stor kjærlighet. - Jeg har alltid vært fascinert Svalbard. Spesielt var det nordlyset som lokket. Da jeg var mindre pleide jeg å løpe ut for å oppleve det. Jeg var overbevist om at dro jeg langt nok nordover så kunne jeg ta på det, sier Stoltz. Selv da hun ble eldre lokket mørket og øygruppen i i nord. Over en kaffekopp på Erichsen i Nordre gate dukket løsningen opp. Hennes bekjent, Finn Lundgren, som hun ikke hadde sett på tjuefem år, viste seg å være gruve-sjef i Svea for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. - Jeg spurte om de hadde noen ledige jobber, og han fortalte at de slet med å skaffe messebetjent, en vaskehjelp. Det er en skikkelig skitjobb i et kullgruve-samfunn. Jeg sa «skaff meg jobben», og han lovet å legge inn et godt ord om jeg søkte, sier Stoltz. I mai 1996 flyttet hun inn til leiren ved Svea-gruven. Der hun ble hun i 2,5 år. Etterpå har det vært Longyearbyen som har vært hjemmet hennes. De siste årene med eget galleri, atelier og mørkerom i det selvtegnede funkis-huset i byens nederste husrekke - Galleri Sjøskrenten. Her har alt fra bryllupsbilder til Norges nordligste røykeklubb blitt til. Det luftige lokalet har gitt rom for såvel konserter som kunstutstillinger. Men nå er det slutt, huset er solgt for 1,2 millioner kroner. - Skal du trives på Svalbard må du tåle møtet med deg selv. Du må ikke stenge deg inne, du må bidra, sier Stoltz. Den store utskiftingen av folk er en av grunnene til at hun flytter. Flere av vennene fra Svalbard er døde, andre er blitt førtidspensjonert. Den nye tiden og den nye intensive kulldriften krever et helt annet tempo enn tidligere. Ikke bare er hun ensom, men familien og barnebarna i Trondheim trekker henne også til fastlandet.Forhekset av kull
Det store kunstprosjektet hennes, som fortsatt ikke er ferdig, er å portrettere gruvearbeiderne og livet i gruva. Flere ganger har hun stilt ut bildene sine av kullsvarte arbeideransikter, i Trøndelag senest i april i år. Så sent som tirsdag fløy hun fra Longyearbyen til Svea for å portrettere kullsvarte arbeidskarer på vei hjem fra skiftet. Nå venter en ny stor utfordring. Kristin har kjøpt det gamle meieriet på Spongdal. Målet er å forvandle det til et møtested og et kunstsenter i nærmiljøet - Jeg vil videreføre det jeg har holdt på med her. Samtidig er jeg ikke mer hellig enn at jeg ser at det må gå rundt. I tillegg til utstillinger og arbeidsplass kan jeg kanskje ha pub og storskjerm under VM og EM i fotball, sier hun. Hun har allerede flere nye kunstprosjekter på gang. Et av dem handler om gruvedrift, men i helt andre miljøer. Stort mer vil hun ikke si om det. - Hvordan føles det å flytte fra Svalbard? - Det føles herlig. I Trondheim finnes det billigbilletter og muligheter til å reise hvor du vil i verden, men jeg kommer nok ikke til å bli helt ferdig med Svalbard. Robert Hermannsen, sjefen for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, har sagt at jeg har frihet til å komme tilbake når jeg vil for å fortsette, og det skal jeg, sier Stoltz. Under angrep: En tur på gårdsplassen utenfor huset ved midnatt, er nok til å få naturen mer enn tett nok innpå. Der blir Kristin Stoltz stupbombet av ternene som hekker i nærheten, bare noen dager etter at hun jaget en polarrev som forsøkte å plyndre reirenederes.Fra Longyearbyen til Spongdal: Nå vil Kristin Stoltz dra i gang et nytt kunstsenter i det gamle meieriet i Spongdal.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
