– Det var bilder av Hitler overalt, forteller Knut Henning, som var om bord i det tyske slagskipet «Tirpitz» da det lå i Fættenfjorden i 1942.
Matrosene ville leke
Det er stor interesse for skipets opphold i de to fjordarmene Fættenfjorden og Lofjorden i 1942 og 1943. Adresseavisen har fått en rekke henvendelser etter at vi tirsdag intervjuet den britiske forfatteren Patrick Bishop, som har skrevet boka «Operasjon Tirpitz».
Henning vokste opp på en gård like i nærheten, og da han og brødrene hans laget hoppbakke, kom matroser fra det tyske mannskapet for å bli med på leken. Det var liten aktivitet om bord i skipet, og de forsøkte å slå tiden i hjel.
Trange lugarer
– Vi ble venner med dem, og de inviterte meg og kameraten min, Ivar Lilleness, om bord. Jeg var ikke store karen den gangen, men jeg husker de mange bildene av Hitler. Og de bitte små firemannslugarene der mannskapet sov. Det var så trangt at de hengte av seg klærne i korridoren. Vi fikk godteri av dem, men da offiserene oppdaget oss, ble det bråk. De kom med skjermluer og skinnstøvler til oppunder knærne og jaget oss på land, forteller Henning.
Han gir Adresseavisen tillatelse til å trykke et bilde av «Tirpitz» som hans mor Klara Johansen tok i 1942. Bildet viser det 250 meter lange slagskipet der det ligger fortøyd på nordsiden av den trange fjorden.
Kunne blitt skutt
– Mor og brødrene hennes drev motstandsarbeid. De skaffet informasjon om skipet og sendte den videre til engelskmennene, som flere ganger forsøkte å senke «Tirpitz» mens det lå i Fættenfjorden. Jeg husker at det smalt kraftig av britiske bomber da vi feiret 60-årsdagen til min bestemor. Mor tok bildet fra berget på den andre siden. Nede ved sjøkanten gikk bevæpnete tyskere fram og tilbake. Hvis de hadde oppdaget henne med et fotoapparat i hendene, hadde hun ikke kommet langt, sier Henning.
Han har flere historier å fortelle om «Tirpitz», både fra den gangen skipet lå i Fættenfjorden og fra skipets opphold i Lofjorden noe senere. Tyskerne hengte opp en stålwire på tvers av Fættenfjorden i håp om å vanskeliggjøre britiske flyangrep. Wiren ble tatt ned etter at to tyske fly hadde fløyet på den. Tyskerne satte også opp et kraftig nettinggjerde i sjøen for å hindre britiske ubåter.
Lang tid i Lofjorden
«Tirpitz» befant seg i Fættenfjorden i to perioder, fra januar til begynnelsen mars i 1942 og fra midten av mars til juni samme år. Skipet var deretter ute på tokt langs norskekysten og vendte tilbake til Åsenfjorden i oktober. Denne gangen ankret det opp i Lofjorden rett nord for Fættenfjorden. Det fikk skipet ligge mer i fred mens det gjennomgikk omfattende reparasjoner. «Tirpitz» forlot Lofjorden i mars 1943.
I september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, ble det alvorlig skadet da de allierte gikk til angrep med miniubåter. Til slutt ble det senket ved Håkøya utenfor Tromsø i november 1944. Winston Churchill var svært opptatt av dette skipet og brukte store ressurser på å skade eller aller helst senke det.
Patrick Bishop er i sin bok opptatt av at «Tirpitz» hadde betydning først og fremst som en trussel mot allierte skip i Atlanterhavet og fordi det bandt opp betydelige ressurser på alliert side. Skipet var derimot sårbart for angrep ute på havet og svært lite involvert i krigshandlinger.
