Carl Frode Tillers debutdrama «Skråninga» har première på Det Norske Teatret om en drøy uke. Instruktør Tyra Tønnesen (bildet) er allerede så begeistret at hun lover noe verden aldri før har sett.
Publisert: 28.09.2004 kl. 23:34
Endret: 28.09.2004 kl. 23:34
Endret: 28.09.2004 kl. 23:34
- Tiller har gitt et sjokkerende godt bilde på Norge i dag. Jeg mener virkelig vi trenger slike stykker på dagens teater, sier Tyra Tønnesen, instruktøren som har gått fra hundrevis av krigere på Stiklestad til å konsentrere seg om én enkeltskjebne.
Kort tid etter at hun hadde lest boken tok hun kontakt med Tiller for å spørre om hun fikk gjøre teaterstykke av den. Svaret var ja, men Tiller ville gjerne skrive manuset selv. Det fikk han, og Tønnesen legger ikke skjul på sin begeistring for at det ble slik. - Carl Frode er et menneske norsk teater må legge seg på kne for og forsøke å få en bit av. Han er en mester i å skildre menneskelige følelser, samtidig som han har en krystallklar form og struktur på det han skriver. Denne kombinasjonen vitner om en styrke vi finner hos storheter som Tsjekhov og Shakespeare, mener hun. - Hvor ligger den største utfordringen med å bringe en så personlig historie over til teaterscenen? - Det har vært mange store utfordringer. Det indre livet vi får innblikk i er subjektivt, mens teater på mange måter er objektivt. Å blande det subjektive med det objektive kan være vanskelig, men jeg mener vi har funnet en form der tilskueren ser ting gjennom hovedpersonens hode. Ingen skal i alle fall påstå at vi ikke har tatt risikoer. Dette blir noe verden aldri før har sett. - Avviker stykket mye fra boka? - Nei, det er skrevet inn noen nye scener, men Tiller har selv valgt ut kjerne-episoder fra boka. Det er disse vi tar utgangspunkt i. Uten svarHovedrollen spilles av den relativt ferske Pål Sverre Valheim Hagen, som ble ferdig utdannet fra Teaterhøyskolen i fjor. Rundt ham opptrer Per Frisch og Marika Enstad i forskjellige skikkelser. Hagen er ikke i tvil om at dette er hans største utfordring som skuespiller hittil.
- Fordi stykket hopper hele tiden i tid og alder, og også rent emosjonelt. Det kan til tider være vanskelig, forteller han. - Dette er historien om et menneske som det i utgangspunktet ikke er noe galt med, men så går det veien det går. «Skråninga» handler om hvordan livet bare kan kollapse. Og jeg spør meg selv hele tiden hva det er som egentlig skjer. - Forsøker oppsetningen å gi noe svar på det? - Jeg vet ikke helt. Jeg føler egentlig ikke at Carl Frode Tiller har ønsket å gi oss svar. Derimot gir han oss et utgangspunkt, og nok stoff til å tenke videre på det.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
