– Herregud så glad man blir, tusen takk. Nei, det handler ikke om sjanger, det handler om ektefølt musikk eller ikke. Jeg sier vi driter i sjanger og så feirer vi uansett. Tusen takk til mine sterke konkurrenter, dere lager fantastisk musikk begge to. Jeg vil dele musikken med det fantastiske teamet rundt meg. Det sitter folk hjemme i stua som har gjort en fantastisk innsats for meg. Jeg har en fantastisk manager, Per Tronsaune, tusen takk, sa hun med tårer i øynene.

Med albumet «Someone To Love» inkasserte Jenshus sin tredje Spellemannpris, én for hvert av sine tre album. Den bragden er det kun DumDum Boys som har klart før, da de i årene 1988–1990 ga ut «Blodig Alvor», «Splitter Pine» og «Pstereo», og innkasserte Spellemannprisen i klassen rock tre år på rad. Om hun kan bli den første til å vinne fire vil hun ikke tenke på ennå.

- Virkelighetsfjernt

– Vet du hva, nei det skal vi ikke spekulere i nå. Det har uansett aldri vært målet å vinne priser med musikken, jeg fokuserer helt på å levere det jeg mener er rett. Når det er sagt er det helt virkelighetsfjernt å vinne.

Du har sagt du forsøker å fange øyeblikket i sangene dine, blir det en sang om øyeblikket når man vinner tre Spellemannspriser på tre forsøk?

– Haha, vel, ja, si det. Det har ikke slått meg. Jeg tror ikke jeg kan bestemme meg for hva spiren skal være. Men det her med priser og sånne øyeblikk. Det er litt virkelighetsfjernt. Man begynner ikke å lage en plate med tanke på at andre skal opphøye den eller andre skal godta den. Man lager det fordi at man vil pushe seg selv og fore av det. Prisene er bonuser oppå alt det andre som er målet og kunsten.Hvordan blir kvelden?– Jeg skal feste og kose meg. Jeg tror det blir en sen kveld.

Først og fremst artist, ikke countryartist

Stempelet som country-dronning tok Ida et oppgjør med på scenen. I likhet med Karpe Diem kommenterete hun bortfallet av sjangere ved å si «vi driter i sjangeren og så feirer vi uansett» da hun mottok prisen.– Man blir litt presset til å båssette seg selv på den måten at det er få kategorier. Jeg er jo på mange måter folk-rock, og Helbillies er jo nesten rock, sånn sett er det bare Flaata som er mer country i kategorien. Det ble jo også diskutert flere ganger på scenen, for eksempel i forbindelse med hip-hop, sier hun.

Tidligere på søndag sa Jenshus dette til Adressa:

– Personlig skriver jeg aldri ut ifra sjanger. Da hadde kreativiteten stoppet veldig fort. Jeg føler ikke at jeg må jobbe innenfor en firkant. Tar du for eksempel country så har du sinnsykt mange avarter og det er likens i rock når du skal sette sjangere opp mot hverandre. Og de har fjerna et par-tre sjangere så det gjør det smalere.