Flerspråklige personer er smartere, mer kreative, har bedre språklig bevissthet, blir bedre til å oppfatte det som blir sagt og presterer bedre på skolen i matte.

Nå ser norske forskere ved NTNU at nordmenn som blir eksponert for både nynorsk og bokmål, får noen av de samme positive effektene.

Professor ved Institutt for moderne fremmedspråk, Mila Vulchanova, presenterte forskningen på konferansen Rom for språk tidligere i måneden. Blant annet konkluderes det med at jo oftere man bruker nynorsk skriftlig, jo raskere identifiserer man ord fra begge målformer, og svarene er mer korrekte.

Dessuten får aktive brukere av nynorsk en raskere forståelse og oppfattelse av ord.

Gir effekt

- Har forskningen deres belegg for å hevde at man faktisk blir smartere dersom man blir eksponert for begge målformer, fremfor bare en?

- Man får en språklig fleksibilitet, og annen internasjonal forskning viser at man også oppnår andre kognitive (det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre red.anm.) fordeler, skriver Vulchanova i en e-post til Aftenposten.

- Så man vil få de samme positive effektene som flerspråklige personer får, selv om det kun er snakk om dialektsforskjeller mellom de to målformene?

- Alle som vokser opp i Norge blir eksponert for to skriftlige målformer. Til daglig «code-switcher» man mellom dialekter på grunn av omgivelsene. Slik variasjon er nok til at man utvikler de positive fordelene som dyrkes ved flerspråklighet. Språkene trenger ikke være så ulike hverandre, det er nok at språkbrukeren oppfatter disse som systematiske forskjeller, påpeker hun.

Lærer nynorsk, møter bokmål overalt

Nynorskeleven Anna Fuglseth Bjåstad (7) fra Hareid på Sunnmøre blir eksponert for bokmål overalt. Det synes pappa Kristian ikke er noen ulempe.

-Jeg tror det bidrar til å øke kapasiteten hennes. Hun er kanskje ikke bevisst på det ennå, men senere vil hun nokså sikkert ha stor nytte av det, sier Kristian Fuglseth.

Familien kommer fra nynorskkommunen Hareid. I går var de på påsketur til Strandafjellet, en halvannen times ferge- og kjøretur unna. Der opplevde familien noe veldig typisk: Selv om skitrekket ligger i en nynorskkommune, var stort sett alle skilt på bokmål.

- Når det gjelder språk, så er det noen som er av den oppfatning at fyller vi ballongen med altfor mye, så sprekker den. Slik er det ikke. Tvert imot. Jo mer vi fyller opp ballongen, desto mer plass blir det, mener pappa Kristian.

Selv om 37-åringen er engasjert i Mållaget, blir han ikke spesielt provosert av bokmål-skiltene ved skitrekket. Han er enig i konklusjonene i språkforskningen til NTNU, og mener resultatene langt på vei sparker benene under argumenter som brukes av begge leire i debatten om sidemål.

Leker på bokmål

- Et av argumentene er at det ikke er plass til sidemål. Det er det. Men det må legges inn i andre fag som en naturlig del. Det er ingen grunn til at elevene ikke skal kunne ha sidemålstekster i samfunnsfag og matte, mener han.

Datterens tospråklighet kommer allerede til uttrykk på flere måter. Selv om hun lærer, leser og skriver nynorsk på skolen, leker hun på bokmål. Det skyldes, ifølge pappaen, påvirkningen fra barne-TV. Selv tenker hun veldig lite over det.

- Noen ord er annerledes, men det reagerer jeg ikke så mye på. Jeg forstår jo hva de betyr, forteller hun.

Kristian Fuglseth skulle ha ønsket at bokmålselevene fikk mer av den samme eksponeringen – av nynorsk – som datteren får av bokmål. Han tror det er helt riktig, som forskningen påpeker, at det kan gi mange positive fordeler. Men han er skeptisk til én ting:

- Vi skal være veldig forsiktig med å si at de blir smartere.

På oppdrag fra Språkrådet

Professor og direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, sier prosjektet er satt i gang på oppdrag fra Språkrådet.

- Vi synes dette er svært interessant. Språkrådets jobb er å arbeide for norsk språkpolitikk som blant annet handler om å tilstrebe en mer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk, og styrke nynorsk i samfunnet. Når man da finner at personer som kan begge målformer har bedre sjanse til å bli flinkere i andre ting også, er det enda et argument for hvorfor det er bra å lære seg begge deler, sier han.