- Jeg ønsker ikke å henge ut folk eller være ondskapsfull, sier Frode Saugestad. Men familien på begge sider reagerer sterkt, skriver Aftenposten.no.

«Det var en søndagskveld. Den 23. januar 1994. Familien din forsto

ingenting. Jeg kan tydelig huske at du ble stressa da jeg sa:

«Hei, jeg heter Frode Saugestad, du kjenner ikke meg, men du

kjenner mora mi.»

Slik avslutter Frode Saugestad første avsnitt i romanen En ung manns bekjennelser om kjærlighet. Boken kommer ut på Kolon forlag, først som e-bok deretter som papirbok.

Første del som heter Pappa, beskriver en far som aldri vil vedkjenne seg farskapet. Først etter mange år må han erkjenne det gjennom dom. Videre fortelles det om en fortvilet ung mann som blir kastet ut når han forsøker å bli kjent med faren sin.

Gjengir telefonsamtale

Et familiemedlem er rasende på den kontaktsøkende unge mannen, og i e-boken linkes det til en reell telefonsamtale der vedkommende truer ham. Også denne personen er gjengitt med navn i romanen.

Vi får også utdrag fra farskapssaken i Namdal herredsrett, og det er utdrag fra aviser som skriver om Frode Saugestads karrière, for eksempel som foreleser ved Harvard University. Hovedpersonen blir i det hele tatt beskrevet nøyaktig lik personen Frode Saugestad.

I andre del av romanen møter vi moren til jeg-personen. Han beskriver en mor som sender sønnen bort i feriene og som ikke ser ham.

Les anmeldelsen til Adresseavisens Stein Roll

Forfatteren står fast ved at En ung manns bekjennelser om kjærlighet er fiksjon.

- Det er ikke sikkert opplysningene i boken er riktige. Hva som er sant og ikke sant, må folk finne ut av selv. Alle som skriver, baserer det de skriver på egne erfaringer.

- Aftenposten søkte på navnene i boken og fant dem i telefonkatalogen, er de ikke virkelige da?

- Jeg har skrevet det som et brev til en mor og et brev til en far. Det er ikke nødvendigvis min mor.

- Det manglende forholdet til faren beskrives hjerteskjærende, også beskrivelsen av forholdet til mor er sårt. Men det er tross alt din versjon. Føler du ikke at du henger ut familien?

- Det som er fantastisk med en roman er at man kan lese en historie og så kan folk kjenne seg igjen. Det er sikkert mange som har hatt et mye verre forhold til faren sin enn meg. Vi velger ikke våre foreldre.

- Sammenligner du deg med Karl Ove Knausgård og hans store biografiske prosjekt Min kamp?

- Det er helt forskjellige prosjekter. Han er en ambisiøs forfatter. Mitt mål er å tjene penger og å holde Jo Nesbø ute fra førsteplassen når han kommer med sin nye roman. Og jeg skal reise til USA og selge boken. Jeg er blitt pappa og må ha et levebrød.

Lyver friskt

- Personen du beskriver i boken, lyver friskt innimellom og han har en diagnose som depressiv. Han prøver å ta sitt eget liv på grunn av sin mangel på tilhørighet. Du utleverer ikke deg selv også i vel stor grad?

- Det er mye av meg, men det er ikke min historie. Det private er uinteressant, men jeg forsøker å gjøre historien personlig. Da er det større sjanse for at man treffer noen.

- Hovedpersonen i boken ler av mediene som beundrer den begavede Harvard-tilknyttede Saugestad. Har du snakket sant om alt du har gjort?

- Nei, men kanskje man ikke skal tro alt som pressen skriver? Det meste jeg har gjort er forøvrig etterprøvbart. Jeg dikter ikke om at jeg har undervist ved Harvard, sier Saugestad.

Vil gå til sak

Et familiemedlem som blant annet er gjengitt i en telefonsamtale i boken, sier til Aftenposten at hun vil gå til sak når romanen publiseres.

- Jeg kommer til å anmelde både ham og forlaget. Dette vil koste dem dyrt. Det kan da umulig være riktig at vi skal navngis i en slik bok uten at vi på forhånd har gitt samtykke til det. Jeg understreker at jeg snakker på vegne av meg selv, sier personen, som vil være anonym.

Saugestads far ikke ønsker å kommentere boken nå.

Saugestads søster, Mari Saugestad Ruus, som snakker på vegne av seg selv og moren, sier de hverken har fått lese gjennom manus i forkant eller fått tilbud om anonymisering.

- På vegne av familien vil jeg si at denne boken ikke er noe vi støtter opp om eller i det hele tatt er informert om, og at vi helst skulle sett at den ikke ble utgitt.

- Jeg synes at det er svært betenkelig av Kolon Forlag å gi ut en roman som utleverer privatpersoner med fullt navn og personnummer uten å informere dem det gjelder. Ekstra ille er det når vi i familien ikke kjenner oss igjen i situasjonene som blir beskrevet.

- Det er viktig for meg å få frem at innholdet i denne boken er Frodes egen oppfatning av virkeligheten, og den stemmer ikke overens med oppfatningen vi andre som er oppvokst i samme hus har, sier Saugestad Ruus.

Forlegger Bjørn Aagenæs i Kolon forlag som gir ut Saugestads roman, har ikke svart på Aftenpostens henvendelser på epost eller telefon.

- Han kan dømmes

- Kan Frode Saugestad dømmes for det han skriver i en roman?

- Ja, hvis det dreier seg om udokumenterte ærekrenkende beskyldninger eller omtale av andres rent private forhold, kan man dømmes, sier advokat Jon Wessel-Aas, ekspert på medierett.

Wessel-Aas understreker at han ikke har lest romanen, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- De alminnelige reglene om ærekrenkelser og privatlivets fred gjelder uavhengig av om de brytes i en bok eller et annet medium. Ytringsfriheten må avveies mot personvernet, og da vil blant annet kontekst kunne være avgjørende. Man kan tillate seg mer når påstander og opplysninger fremkommer som ledd i en diskusjon som har offentlig interesse, og når de omtalte har en rolle som gjør ellers private opplysninger relevante. En politiker må kanskje tåle mer omtale av sitt privatliv enn en alminnelig privatperson.

- Hvis man skriver slike påstander, som for eksempel at noen har sagt at de skal drepe ham, er det i prinsippet en ærekrenkende påstand som må kunne dokumenteres. Kan den ikke det fullt ut, kreves i det minste at den omtalte har fått mulighet til å imøtegå beskyldningen.

- Hva slags straffer er det snakk om i slike saker?

- Det vil normalt dreie seg om sivile søksmål med krav om oppreisningserstatning. Hvis det er tale om rent private opplysninger uten offentlig interesse, er det ikke utenkelig at du kan få en domstol med på å få fjernet enkelte deler fra publikasjonen, hvis det er alvorlig nok.