M.I.A. er tilbake og smeller til med «Bring the Noize» mens vi venter på det nye albumet som er ventet til høsten. Kanye West har utgitt sitt mest hardtslående album så langt i sin karriere og Delorean og CHVRCHES sørger for å bringe sommerstemningen til ukas Snurrbart.
Hør halvårsoppsummeringen i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i Wimp eller Spotify.
Snurrbarts halvårsoppsummering
Sarah jakter på den perfekte låta
Hør tidligere miksteiper:
Snurrbart 21 | Snurrbart halvårsoppsummering
UKAS LÅTER:
M.I.A. – «Bring the Noize»
Akkurat da du trodde M.I.A. hadde blitt skikkelig kommers, følger hun opp «Bad Girls» med noe langt mindre tilgjengelig. «Bring the Noize» kunne vært en fantastisk festlåt, men heller samtidig mot den langt mer rotete «Born Free» fra «Maya». M.I.A. slipper et nytt album til høsten, og ifølge henne selv er det vanskelig ettersom plateselskapet hele tiden vil endre noe. Selv synes jeg M.I.A. aller best når hun er på sitt mest kompromissløse, og synes hun kan gjøre akkurat hva hun vil.
Videoen er selvfølgelig like gjennomført som alltid
Kanye West – «Black Skinhead»
Siden «Yeezus» ble sluppet har jeg stort sett ikke hørt på noe annet. Jeg så Kanye West på Governor’s Ball i New York, og mens han forkynte at den nye plata ikke var ment for radio og kjørte på med et sinnsykt ego-show, var jeg dypt fascinert av hva selvbilde kan ha å si for en artist og hvor uovervinnelig han virker i all sin prakt. Kanye spilte «Black Skinhead» to ganger på rad og det er også den beste låta fra «Yeezus». Den kverner som et mørkt mareritt i hodet, og fenger stort til tross for sin dystre fremtoning.
CHVRCHES – Gun
CHVRCHES dukket opp som lyn fra klar himmel, og ble fort en favoritt med «Now is not the time». Skottene lager perfekt pop for late sommerdager og festlige kvelder, de spiller på Hovefestivalen om noen dager og skal videre på en omfattende turne som omtrent ikke gir dem en ledig fridag før i desember. Selv er jeg ivrig på se hvorvidt bandet leverer live, ettersom jeg mistenker at sjarmen til vokalist Lauren Mayberry bare forsterkes på scenen.
Smith Westerns – Varsity
Smith Westerns er et av favorittbandene mine. Jeg har ventet i flere måneder på at «Varsity» endelig skulle komme på Spotify, men måtte vente helt til tredjealbumet «Soft Will» ble sluppet for en uke siden. «Varsity» er en nydelig låt med flotte gitarriff, vokalist Cullen Omoris behagelige vokal og stillferdige koringer. «Soft Will» fortsetter der det forrige albumet «Dye it Blonde» sluttet - her finner du rett og slett perfekt sommerrock.
Hvitmalt Gjerde – «Surfer med Jesus»
Velkommen til Bergen på 60-tallet. Enkle riff, surfpop og bergensdialekt. Jeg har ventet en god stund på debutplata til Hvitmalt Gjerde, og det passer virkelig perfekt at det slippes på begynnelsen av sommeren. Dette er musikk til å bli glad av, og den positive energien fra bandet har virkelig smittet over til «Surfer med Jesus».
Delorean – «Spirit»
Delorean har nesten blitt selve symbolet på sommer for meg. Albumet «Subiza» ble musikken til sommeren 2010, og «Spirit» følger i samme sporet med låter som fantastisk deilige «Real Love». Elektronisk chill out, chill wave, eller bare chill om du vil. Dette er musikk for stranda, bilturen eller sommerfesten. Det er musikk å nikke til mens man drikker en øl, stirrer over havet og tenker at sommeren er den aller beste årstiden.
Someone Still Loves You Boris Yeltsin – «Nightwater Girlfriend»
Som man kanskje kan utlede fra det utrolig lange bandnavnet Someone still loves you Boris Yeltsin, lager amerikanerne typisk indiepop. Langtlevende men fortsatt ikke store er de bandet som spiller på Mono eller andre små klubber og sannsynligvis alltid kommer til å gjøre det.
Kevin Gates – «4:30 pm»
Kevin Gates fra Louisiana har vakt oppsikt med miksteiper som «The Luca Brasi Story» tidligere i vinter og har også samarbeidet med rappere som Pusha T. «4:30 pm» er en rolig låt, hvor den rå stemmen til Gates kommer godt frem. Ikke så lite høy på pæra har Gates uttalt at suksessen hans ikke har kommet på grunn av noe han har gjort, men gjennom Guds velsignelse. Gud eller bare talent - bra hip hop er det, og jeg er spent på å se hvor langt han når.
Franz Ferdinand – «Love Illumitaion»
Jeg er usikker på om Franz Ferdinand kommer til å nå nivået de en gang var på. Eller, jeg er nesten sikker på at de ikke vil det. Som The Strokes er det ikke nyskapende nok, men går under kategorien «en helt grei gjentakelse av seg selv». «Love Illumitaion» er med andre ord ikke noe å kaste armene i været for, men er en fin nok sommerlåt. Det er bare det at man aldri slutter å håpe på noe helt fantastisk fra disse store bandene fra midten av 2000-tallet.
Mykki Blanco – «Angggry Byrdz»
Alternativ hip hop-artist i uttrykkets beste forstand. Mykki Blanco er det kvinnelige alter-egoet til Michael Quattlebaum, og det er litt av et prosjekt dette, både musikk og konseptmessig. Se bort fra dette, og «Angggry Byrdz» er en spesiell låt i seg selv. «Look at them angry birds/ Tryna shit on every word», rapper Mykki Blanco, og tross den aggressive tonen som ligger over låta er det både noe fengende og fascinerende ved alle vendingene og versene.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona