Daniel Larsen er i 1961 17 år, norskættet og med en vanskelig familiebakgrunn. Han blir siktet for ran og politidrap og ender på fangeøya Alcatraz utenfor San Fransisco. Han blir der til han blir funnet hengt på cellen dagen fengslet nedlegges.
22 år etter drar en gjeng norske medlemmer av Metallicas fanklubb på konsert med favorittbandet i San Fransisco. To av dem drar på turistutflukt til Alcatraz og treffer en gammel fange, William. Den 20 år eldre mannen forteller den fascinerende historien om Daniel, eller Danny – og blir parets venn. Han kommer på årlige besøk til deres hjem i Fredrikstad, og er der også sommeren 2012, mens en rekke bestialske drap, med tydelig samme gjerningsmann, ryster Østfold-byen.
Politiet leter etter en sammenheng, og finner den i at alle de drepte var med på samme fotografi – tatt på fest på et San Fransisco-hotell etter en Metallica-konsert i 1993. Ofrene finnes på bildet, morderen også. Men hvem av dem er det, og hvem blir neste offer?
Jan-Erik Fjell fikk Bokhandlerprisen for den friske debuten «Tysteren». Oppfølgeren «Skyggerom» hadde den samme gamblende Kripos-etterforsker Anton Brekke som hovedperson, men historien var på langt nær like god. Men i sin tredje bok er Fjell definitivt på sporet igjen. I sin klart beste bok har han løftet seg mange hakk som spenningsforfatter.
«Hevneren» har også sine svakheter. Den kunne vært enda bedre språklig, den kunne vært litt mindre leksikal i perioder – og så går det litt for lett og litt for tidlig an å forutsi sentrale elementer i plottet. (Skjønt det kan jo skyldes at denne leser er over gjennomsnittet intelligent?)
Men i all hovedsak er «Hevneren» en fryd å lese. Som klisjeen går: Du vil nødig legge den fra deg når du først har begynt.
Størst inntrykk gjør den såre historien til 17 år gamle Danny. Hva som egentlig skjedde den fatale kvelden forbrytelsen ble begått, og hva som skjedde i årene på Alcatraz, blir sirklet inn gjennom bokas drøyt 400 sider. Danny er en stolt gutt, herdet etter en oppvekst med voldelig far. Han lar seg ikke lar seg kue verken av truende medfanger eller en korrupt fengselsdirektør - og velger harde måneder i isolat fremfor å røpe sine hemmeligheter for direktør og fangevoktere. Klisjeer fra klassiske oppvekstskildringer og fengselsfilmer er aldri langt unna, men langt nok. Fjells historie er så original og sterk at den fenger, og den ensomme, men sterke og stolte unggutten Danny står sterkt i bevisstheten lenge etter at boka er ferdig lest.
Spennende er også opprullingen i våre dagers Østfold, selv om klisjeenes her trenger enda tettere på. Persongalleriet er frodig. Kjekkasforholdet mellom tøffe Anton Brekke (degradert fra Kripos på grunn av gambling) og hans beundrer og kollega Torp er på grensen til å være irriterende, men blir rørende utdypet mot slutten av boka.
