Sanger-ikonet fra 1960-tallet, Marianne Faithfull, fronter i Berlin scenevant filmen «Irina Palm», hvor hun spiller tittelrollen. De får samstemt jubel, men en Gullbjørn til filmen vil være en overraskelse - en pris til Faithful vil være en sensasjon.
Endret: 15.02.2007 kl. 08:15
Men - denne outsideren i Berlinalens konkurranse er foreløpig et stort
lyspunkt som leder klart på kritikerbarometrene når 15 av 22 filmer er vist.
Det er til de grader en europeisk co-produksjon med
belgisk/tysk/britisk/fransk/luxembourgsk kapital i ryggen og en regissør,
Sam Gabarski, som er tyskfødt belgier. Likevel er filmen umiskjennelig
engelsk, og handlingen foregår i London.
«Irina Palm»
forteller om en anonym hverdagssliter i en av Londons grå forsteder, en
overlever-type som ikke gir opp når det butter imot. Hun har et ti-årig
barnebarn som trenger medisinsk spesialbehandling. Den kan han få i
Australia, men selvsagt koster det mer enn familien har råd til. Maggie, som
hun egentlig heter, Irina Palm er «kunstnernavn», selger huset og tar jobb
som sex-terapeut i Sohos bakgater, hvor hun gir trengende menn en forløsende
håndsrekning gjennom et hull i veggen.
Genistrek
Det hører med til opptakten her at Maggie ikke vet hva hun går til, og
reaksjonene etter hvert som hun forstår det, er eksempel på filmen
balansegang mellom dyster realisme og romantisk tragikomedie.
Genistreken består i valget av Marianne Faithful til denne rollen. Etter en
eventyrlig karriere er den nå sekstiårige artisten i gang på en ny
fase - innen filmen. Nylig var hun helt overbevisende i Sofie Coppolas
kostymedrama «Marie Antoinette», nå er hun like suverent på høyden i en
nøktern-tragisk hverdagsrealisme.
Marianne Faithful er også i
høy grad - som Irina Palm - en overlever, rockestjerne fra Rolling
Stones-miljøet midt på 1960-tallet med berg og dalbane-profil både på liv og
karriere siden den gang. Fra stjernestatus som sanger («As Tears Go By») og
sosietetsliv i allianse med Mick Jagger, til sterke nedturer med drikk og
dop i mengder som sendte henne til bunns. Hun levde faktisk i flere år på
gata i Soho, hvor «Irina Palm» er innspilt. Mot slutten av 1970-tallet
gjorde hun come back med albumet «Broken English», og tross flere
tilbakefall fortsatte oppturen med satsing i nye genre. Bl.a. gjorde
Faithful en legendarisk innsats som Brecht/Weill-tolker bl.a. i
«Tolvskillingsoperaen», og senere er den en gang så lyse stemmen blitt
såpass ru og preget at bl.a. Tom Waits-låter ligger naturlig for henne. Hun
gir konserter i Oslo og Bergen i april.
Det er med andre ord en
London-variant av Edith Piaf som nå gir liv til Irina Palm. Selv sier
Faithful lattermildt om innsatsen at det var en skitten jobb, men noen måtte
gjøre det. Filmen holder balansen mellom det tragisk og komiske, men engelsk
kritikere rynker på nesen fordi filmen ikke har den rette blandingen av røff
overflate og ømme undertoner. Som helhet er imidlertid kritikerkorpset
overbevist om at «Irina Palm» tar ledelsen. Reaksjonene så langt tyder på at
det er bare to filmer som noenlunde kan hamle opp med ledende «Irina Palm».
En har vi tidligere gitt rosende omtale, Robert De Niros CIA-drama «The Good
Shepherd», hvor Matt Damon kan være kandidat til skuespillerprisen. En annen
er Stefan Ruzowitskys tysk/østerrikske «The Counterfeiters» (falskmynterne)
med Karl Marovics i en suveren hovedrolle. Hovedpersonen Sorowitch er en
juksemaker av nåde i mellomkrigstiden; bl.a. trykker han sine egne
penger - og det med slik profesjonalitet at ingen avslører hans sedler. Som
jøde blir han imidlertid arrestert og sendt til Sachsenhausen i 1944. Her er
sjansen til å overleve minimal, men Sorowitch blir satt inn som leder av
nazistenes forsøk på å bringe motstandernes økonomi i uballanse - rett og
slett ved å slippe uhorvelige mengder sedler ut på markedet. Disse sedlene
skulle trykkes i konsentrasjonsleiren - under Sorowitch ledelse. Han er
igjen på høyden og forstår å utnytte situasjonen. Men hvor lenge kan det
vare?
Døende kultur
Heldigvis er det også plass i lederskiktet til den kinesiske filmen «Tuyas
bryllup», som er en naturskildring av de sjeldne fra nordvestdelen av
Mongolia. I Wang Quans'ans regi skildres en kultur som trues av fraflytting
og utarming. Folket som gjennom generasjoner har lært seg å takle og leve
med det røffe klimaet i området, blir nå forflyttet til sentrale strøk, slik
at en unik kultur rett og slett er i ferd med å dø ut. På høy tid derfor at
filmen dokumenterer og kommenterer denne livsformen.
Filmen samler
interessen om en sterk kvinneskikkelse, Tuya, som kjemper for å få fortsette
å leve slik forfedrene hennes har gjort. Og her er i alle fall en kvinnelig
skuespillerprestasjon som kunne være prisverdig. Beijing-stjernen Yu Nan
reiste til Mongolia og levde blant urbefolkningen i fem måneder før
innspillingen startet. Hun behersker kamelridning som en innfødt, takler
naturens luner med snøstorm og sprengkulde og bidrar til et fascinerende
bilde av en særegen kultur.
