Pstereofestivalen fyller nok en gang byen med lyd og mennesker på Marinen, og ukas Snurrbart er dedikert til noen av bandene og artistene som forhåpentligvis vil gjøre årets festival til to uforglemmelige dager.
Hør ukas Snurrbart i Spotify: Snurrbart i Pstereo
Hør tidligere miksteiper:
Snurrbart 21 | Snurrbart halvårsoppsummering
Emilie Nicolas - «Pstereo»
Emilie Nicolas har covret Dum Dum Boys «Pstereo», og laget en vri hvor hun blant annet har valgt å synge på engelsk. Resultatet er intet mindre enn magisk, og jeg tror det er mange som gleder seg til å endelig se den talentfulle jenta live. Fra å være en ukjent musikkstudent til å imponere med singler som «Fail» og «Grown Up» har hun blitt en snakkis, og dette er konserten jeg gleder meg aller mest til på Pstereofestivalen i år.
Carmen Villain - «Two Towns»
Carmen Villian (eller Carmen Hillestad som hun egentlig heter) ga ut debutalbumet «Sleeper» tidligere i år, og jeg har latt meg trollbinde av den litt kalde, rå og tidvis utilgjengelige musikken som er å finne på plata. Jeg gikk glipp av henne på Øyafestivalen, og jeg er glad hun også gjester Pstereo da jeg virkelig er spent på å se hva multiinstumentalisten er god for på scenen.
Savages – «She Will»
Savages har fått mye oppmerksomhet for debutplata «Silence Yourself» - en stødig, rå og særegen plate. Som en mer sinna Karen O skriker vokalist Jehnny Beth av full kraft, og det synes å være en underliggende visjon om å trenge gjennom til noe viktig i all råskapen. Britene viser en teft og skarphet jeg er spent på om skinner gjennom på konsert. Du finner meg på første rad på kanonscenen, fredag.
Dry the River - «New Ceremony»
Britiske Dry the River ga ut det nydelige albumet «Shallow Bed» i fjor, og plata har fått alt for lite oppmerksomhet. Vokalist Peter Liddles skjøre vokal kommer virkelig til sin rett på «New Ceremony», en låt som ikke bare er sårbar, men samtidig mektig og nær. Hvis ikke dette blir en usedvanlig nydelig konsertopplevelse, blir jeg virkelig overrasket.
Bendik - «Det er ingen her som holder»
Det har skjedd mye med Bendik siden de endte på andreplass under Urørtfinalen i 2012. Hjertebarnet til Silje Halstensen har gått gjennom endringer og utskiftninger, men dette synes heldigvis bare å ha styrket uttrykket, som har fått et enda mektigere lydbilde og vokalist. Bendik viste at de taklet store scener da de entret den største scenen på Slottsfjellfestivalen tidligere i sommer, og at de vil spille fletta av Basstionen er det liten tvil om.
Goat - «Run to Your Mama»
Jeg har presentert Goat tidligere i Snurrbart, og fascinasjonen har ikke blitt mindre siden sist. De maskerte, fargerike svenskene holder elleville konserter det er umulig å ikke bli fascinert av, og Adressa sin anmelder under Øyafestivalen trillet terningkast fem, og skrev at man måtte lete lenge etter en mer hemningsløs konsert. At det blir like ellevilt på Pstereo er det bare å håpe på.
Les anmeldelsen av Goat på Øyafestivalen.
Dizzee Rascal - «I Luv U»
La oss gå tilbake til debutplata til Dizzee Rascal, den britiske rapperen jeg er sikker på at du allerede kjenner godt til. «Boy in da Corner» ble sluppet i 2003 til trampeklapp fra kritikere som var elleville over hans evne til å skape særegen hip hop influert av tunge elektroniske beats. «I Luv U» er min personlige favoritt, og det er bare å bringe danseskoa. Dette blir nemlig mest sannsynlig Pstereos beste fest.
Phil T. Rich – «Gal»
Også i år gjester årets Urørtvinner Pstereo, og om ikke Dizzee Rascal står for festen, kan jeg nesten garantere at Phil T. Rich kommer til å gjøre det. Sist ble han observert i bar overkropp til et ellevilt publikum under Slottsfjellfestivalen, og Arif Salum viste at han var en særdeles verdig vinner. Høyt nivå, og en flott entartainer. Phil T. Rich er definitivt verdt å sjekke ut.
The XX – VCR
Var du på The XX konserten som avsluttet Øyafestivalen i 2010? Bandet var plassert på Sjøsiden i mørket, og nydelige lys og fyrverkeri fra Operataket gjorde konserten til en minneverdig opplevelse (til tross for tidvis sur vokal fra vokalist Romy Madley Croft). I år avslutter britene Pstereofredagen, og selv om vi muligens ikke kan forvente oss et fyrverkeri (på den ene aller andre måten) er det ikke tvil om at det kan bli magisk stemning på Marinen.
Karpe Diem - «Toyota’n til Magdi»
Jeg har enda ikke sett en hel Karpe Diem konsert etter at de slapp mesterlige «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» og det er slett ikke fordi jeg ikke vil, det har bare ikke passet seg slik. Det er lenge siden Chiraq og Magdi var to små karer som deltok på UKM, og etter tålmodige år har de endelig fått rosen og oppmerksomheten de fortjener. Jeg gleder meg til å danse inn i fredagsnatten med Oslo-guttene, og aller mest gleder jeg meg til «Toyota’n til Magdi»; låta jeg aldri blir lei av.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona